Som forskningsfelt er rasisme og diskriminering komplekst, og det kjennetegnes av ulike teoretiske og metodiske tilnærminger. Det har også overlapp med andre tilgrensede områder, slik som mobbing, trakassering og vold, men også forskning om levekår og sosial mobilitet. Når vi skisserer kunnskapsbehov er det derfor viktig å ta utgangspunkt i at rasisme og diskriminering er et dynamisk forskningsområde, og der kunnskapsbehovene vil kunne endre seg i takt med samfunnsutviklingen. Forskningen viser at vi etter hvert vet en hel del om at diskriminering av innvandrere forekommer i Norge, og dette gir et grunnlag til å peke på hvilke områder det er behov for mer kunnskap.
Det er mer forskning på art og omfang av rasisme og diskriminering enn på mulige konsekvenser av rasisme og diskriminering. I norsk kontekst finnes også mer kunnskap om diskriminering enn rasisme. Basert på fire nylige kunnskapsoppsummeringer om tema [40], har vi oppsummert noen punkter hvor det er behov for mer forskning:
- At det forekommer diskriminering i ansettelsesprosesser, er godt dokumentert. Vi vet mindre om rasisme og diskriminering i senere faser i arbeidslivet, og hvilken betydning dette har for karriereutvikling, ansvar, roller og lønn, samt om sosial ekskludering og betydningen av sosiale nettverk. Når det gjelder selve ansettelsesprosessen vet vi lite om grep og tiltak som reduserer diskrimineringsraten.
- Diskriminering i utdanning er et felt som også er relativt godt forsket på i Norge. Samtidig finnes kunnskapshull, som behov for nyere spørreundersøkelser som undersøker rasismens omfang i skolen, og ansattes opplevelse av rasisme som del av skolehverdagen. Det påpekes også at forskningslitteraturen på utdanning skiller seg betydelig fra litteraturen om arbeidsliv, der det til sammenlikning finnes et stort omfang av eksperimentelle studier som påviser årsakssammenhenger i større grad.
- Det er en rekke forhold som kan virke inn på forskjellene i deltakelse i sivilsamfunn blant personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen. Det er lite forskning som ser på hvordan diskriminering og rasisme kan innvirke på sivilsamfunnsdeltakelse.
- Det foreligger i liten grad forskning på diskriminering og rasisme sett via et interseksjonelt perspektiv i Norge, der man undersøker samspillet mellom f. eks. kjønn og seksuell orientering, etnisitet, hudfarge, sosioøkonomisk bakgrunn, og andre diskrimineringsvariabler.
- Mesteparten av forskningen er dominert av forskning fra primært urbane områder, og det er behov for studier av rasisme og diskriminering i ulike deler av landet.
- Flere kunnskapsoppsummeringer peker på at vi mangler studier som måler konsekvenser og/eller effekten av rasisme og diskriminering over en lengre tidsperiode, samt mer dyptgående kvalitative studier som også inkluderer en bredere sosial og geografisk kontekst.