I arbeidet mot rasisme og diskriminering er både økt bevissthet og mer kunnskap om fenomenet og dets konsekvenser viktige grunnlag for utarbeidelse av tiltak og strategier. Den første nasjonale handlingsplanen mot diskriminering og rasisme kom i 1998. Målet med handlingsplanene er å bidra til en fornyet og forsterket innsats i kampen mot rasisme og diskriminering. Samtidig kritiserer aktører fra sivilt samfunn disse planene for å være for lite konkrete og med få håndfaste mål, samt mangel på ressurser for å følge opp arbeidet [38].
Lokale aktører som kommuner, organisasjoner og bedrifter/arbeidsgivere er viktige i arbeidet mot rasisme og diskriminering. De siste årene har statlige aktører understøttet den lokale innsatsen på dette feltet, blant annet gjennom tilskuddsordninger, gjennom å spre kunnskap om lokale initiativer og gjennom andre tiltak. En kartlegging av norske kommuners arbeid mot rasisme og diskriminering viser at det er store forskjeller i lokale tiltak som er utarbeidet innenfor områdene inkludering, rasisme og diskriminering [39]. Denne kartleggingen gir også en rekke anbefalinger om hvordan handlingsplaner, veiledere og gode eksempler kan gjøres enda bedre kjent for landets kommuner.
Mange interesseorganisasjoner og andre aktører fra sivilt samfunn er opptatt av arbeidet mot rasisme og diskriminering, og er viktige pådrivere i både forebygging, informasjonsformidling og setter søkelys på rasisme og diskriminering. Ikke minst er barn og unge viktige i arbeidet med rasisme og diskriminering. Høsten 2022 etablerte derfor IMDi sitt første ungdomspanel. Målet er å legge til rette for ungdommers medvirkning i beslutningsprosesser og deltakelse som reelle aktører i utviklingen av integreringspolitikken. Ungdomspanelet har blant annet kommet med innspill til kommende handlingsplan mot rasisme og diskriminering.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda utgjør myndighetens håndhevingsapparat på diskrimineringsfeltet. I 2017 vedtok Stortinget å skille ut lovhåndheverrollen fra LDO, og opprettet en ny Diskrimineringsnemnd. LDO skal fremme likestilling og kjempe mot diskriminering, og har primært rolle som veileder og pådriver. Diskrimineringsnemnda som er et nøytralt organ, gir ikke råd eller konkret veiledning til noen av partene i en sak, men avgjør om det foreligger brudd på diskrimineringsregelverket. Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører, og for å hindre gjentakelse jf. diskrimineringsombudsloven § 11.
I tillegg finnes det flere tilbud om råd og veiledning til de som er utsatt for diskriminering i arbeidslivet i Norge. Noen av tilbudene er nasjonale, mens andre er avgrenset geografisk.
Fra 1. januar 2020 ble arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelesplikt (ARP) styrket. ARP gjelder for alle arbeidsgivere, og styrkingen av ARP har bidratt til at flere arbeidsgivere har satt likestilling og ikke-diskriminering på dagsorden.
Arbeidet mot rasisme og diskriminering krever kunnskap og handling på mange plan. Vi har behov for økt kunnskap, bedre formidling og gode tiltak på nasjonalt og lokalt plan.