Diskriminering handler om usaklig forskjellsbehandling av en person eller gruppe på grunnlag av ulike diskrimineringsvariabler, som f.eks. kjønn og etnisitet. Likestillings- og diskrimineringsloven skiller mellom direkte og indirekte forskjellsbehandling. Med direkte forskjellsbehandling menes «at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon», mens det med indirekte forskjellsbehandling menes «enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre» (LOV-2017-06-16-51).
§ 6. Forbud mot å diskriminere
Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Direkte diskriminering kan for eksempel være usaklig forskjellsbehandling i en ansettelsesprosess på grunn av kjønn eller etnisk bakgrunn. Indirekte diskriminering kan for eksempel være forbud mot bruk av hodeplagg på en arbeidsplass, som kan hindre en del religiøse minoriteter i å søke jobb [5]. Både direkte og indirekte diskriminering er forbudt etter norsk lov (LOV-2017-06-16-51). Rasisme er ikke omtalt som diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Straffelovens paragraf § 185 forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning.
Det finnes ikke én tydelig definisjon på rasisme som alle er enige i. Tidligere definisjoner fokuserte på hvordan arvelige biologiske egenskaper legges til grunn for å dele inn mennesker i påståtte «raser», hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre. Dette blir gjerne kalt «klassisk rasisme» [6]. I dag har vi gått bort fra forestillinger om menneskeraser og rasisme handler mindre om biologi. Definisjonen av rasisme har blitt bredere og inkluderer i større grad flere former for diskriminering, som for eksempel nasjonalitet, utseende, kultur eller religion [7]. En definisjon som ofte blir brukt, tar for seg rasisme som «en generalisering i form av at mennesker tillegges bestemte egenskaper på bakgrunn av sin tilhørighet i en bestemt gruppe, og at disse egenskapene defineres som så negative at det utgjør et argument for å holde medlemmer av gruppen på avstand, ekskludere dem, og om mulig aktivt diskriminere dem. En slik negativ generalisering kan kalles rasisme, uavhengig av om den begrunnes med folks hudfarge, religion, språk eller kultur» [8].
Generelt kan vi si at rasisme handler om diskriminering og forskjellsbehandling basert på etnisk bakgrunn, som for eksempel forskjellsbehandling på arbeidsmarkedet, i skolen og på boligmarkedet [9]. Begrepet strukturell rasisme har blitt anvendt på mer overordnede (og tidvis mindre synlige) samfunnsmønstre som bidrar til at mennesker med en annen hudfarge, etnisitet og/eller kultur blir lavere vurdert, og som påvirker deres muligheter i samfunnet [10]. Hverdagsrasisme er også et begrep som har blitt mer anvendt i senere tid. Sosiologen Philomena Essed lanserte begrepet hverdagsrasisme for å skifte fokus fra det mer åpenbare og ekstreme, over på samfunnets mer dagligdagse praksiser [11]. Vi omtaler ofte hverdagsrasismen som den rasismen som foregår når mennesker møter hverandre ansikt til ansikt i dagliglivet – som på bussen eller i butikken [12]. Ettersom slike praksiser ikke nødvendigvis har noen intensjon om å diskriminere og ofte kommer til uttrykk gjennom ubevisste holdninger hos avsenderen, er hverdagsrasisme ofte usynlig for de som ikke rammes av den [13].
Rasisme og diskriminering har ikke en entydig grensedragning, men rasismebegrepet har tradisjonelt hatt en større vektlegging på intensjonalitet, mens diskriminering i større grad vektlegger praksis og utfall [14]. I norsk samfunnsforskning har diskrimineringsbegrepet vært mer brukt enn rasismebegrepet. Det blir påpekt at diskrimineringsbegrepet har fremstått som langt mindre omstridt [15]. Selv om rasismebegrepet brukes lite innen norsk forskning, viser studier at hudfarge har betydning for sosiale inkluderingsprosesser, og for hvem som regnes som å være en del av det nasjonale fellesskapet [16]. Dette belyses blant annet i en studie om utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme og diskriminering, som ikke bare viser at utenlandsadopterte opplever forskjellsbehandling på lik linje med personer med innvandrerbakgrunn, men også at utenlandsadopterte med mørk hudfarge opplever mer forskjellsbehandling [17].
I norsk kontekst kan også samer og nasjonale minoriteter oppleve diskriminering på bakgrunn av etnisitet, i tillegg til personer med innvandrerbakgrunn . Dette notatet tar for seg primært personer med innvandrerbakgrunn for å belyse konsekvenser for integrering og samfunnsdeltakelse.