Generelle bestemmelser

Roller og ansvar

Kommunens ansvar

• Forvalte integreringsloven og introduksjonsloven
• Gi et forsvarlig tilbud og tjenester til deltakeren, for deltakere omfattet av integreringsloven
• Sørge for kompetansekartlegging
• Inngå en integreringskontrakt med deltakere i introduksjonsprogram, for deltakere omfattet av integreringsloven
• Danne tverrfaglige team og møteplasser ved behov
• Sørge for oppstart og gjennomføring av introduksjonsprogram
• Sørge for oppstart og gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap
• Tilby et minimumstilbud til deltakere i fødselspermisjon fra fjerde permisjonsmåned
• Registrere løpende i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR)
• Fatte vedtak og håndtere klager
• Utstede deltakerbevis ved gjennomført eller avbrutt program

Det er også vanlig at ansvaret for de spesifikke oppgavene er fordelt innad i kommunen mellom den enheten som har ansvar for å forvalte introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen.

Enhet med ansvar for forvalting av introduksjonsprogrammet

Deltakere i introduksjonsprogrammet har en egen kontaktperson, ofte kalt en programrådgiver. Programrådgiveren er en ansatt i den enheten som har ansvar for å forvalte introduksjonsprogrammet. Dette er vanligvis flyktningtjenesten, NAV-kontor eller voksenopplæringen, avhengig av hvordan kommunen har organisert arbeidet med introduksjonsprogrammet.

Programrådgiveren har vanligvis ansvar for å:

• Veilede:
  • Fastsette sluttmål for deltakerens program, for deltakere omfattet av integreringsloven
  • Lage individuell plan/integreringsplan sammen med deltakeren, følge opp deltakeren og revidere planen jevnlig i programperioden
  • Informere og henvise til aktuelle instanser for godkjenning av utdanning og realkompetansevurdering
  • Sikre at deltakeren skaffer til veie relevante dokumenter og bistå deltakeren i å få oversatt medbrakte vitnemål, attester og lignende
  • Følge opp tilbud til deltakere i fødselspermisjon fra fjerde permisjonsmåned
  • Følge opp deltakeren i overgang til ordinær utdanning eller arbeid
• Koordinere:
  • Samordne tiltak og kontakt mellom andre kommunale aktører og arbeidsgivere
  • Avklare oppgave- og ansvarsfordeling
• Saksbehandle:
  • Gi informasjon til deltakeren om ordningen, rettigheter og plikter

Voksenopplæringens ansvar

Voksenopplæringen har som regel ansvar for å:

• fastsette norskmål for deltakerens norskopplæring, for deltakere omfattet av integreringsloven
• utarbeide og vedta deltakerens individuelle plan/norskplan for opplæringen
• gi informasjon om rettigheter til grunnskoleopplæring for voksne
• følge opp opplæring eller språktrening til deltakere i fødselspermisjon fra fjerde permisjonsmåned

Fylkeskommunens ansvar

• Er ansvarlig for det regionale integreringsarbeidet (Integreringsloven)
• Skal utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere (Integreringsloven)
• Sørge for tilbud om karriereveiledning (Integreringsloven)
• Har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for deltakere som går fulltid i videregående opplæring (Integreringsloven)
• Tilby videregående opplæring med hjemmel i Opplæringsloven

Statsforvalters (tidligere fylkesmannen) ansvar

• Gi nødvendig veiledning om loven
• Behandle klagesaker
• Gjennomføre tilsyn

NAVs ansvar

Arbeids- og velferdsetaten har en sentral rolle i utarbeidelse og gjennomføring av introduksjonsprogram for den enkelte deltaker. NAVs rolle er nærmere beskrevet i rundskriv G-27/2017.

Samarbeid om introduksjonsprogrammet

Les mer om samarbeid om introduksjonsprogrammet. 

IMDis ansvar

• Nasjonal fagmyndighet
• IMDi har hovedansvaret for å bidra til samhandling mellom relevante aktører om loven og gjøre lovens rettigheter og plikter kjent
• Følge med på måloppnåelse av loven
• Formidle kunnskap om det faglige innholdet i programmet og videreutvikle faglige anbefalinger om planlegging og gjennomføring av introduksjonsprogram
• Samordnings- og pådriverrolle på området kvalifisering av nyankomne
• Veilede om bruk av og videreutvikle Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) og IMDinett
• Beslutte tema for tilsyn
• Kompetansekartlegging av overføringsflyktninger

Forsvarlighetskravet i integreringsloven

Kommunen har ansvar for at opplæring og tjenester som kommunen gir etter integreringsloven er forsvarlige.  

Forsvarlighetskravet er en rettslig standard. Kravet innebærer at tjenestene kommunene yter skal være i tråd med faglige retningslinjer og fagkunnskap. Ettersom fagkunnskapen utvikler seg, vil dermed også kravet til tjenestene endre seg.  

Les mer om forsvarlighetskravet.

Enkeltvedtak og klager

Hva som regnes som enkeltvedtak er utvidet i integreringsloven sammenliknet med introduksjonsloven. (Oversikt over hvilke beslutninger som regnes som enkeltvedtak etter integreringsloven)

Når kommunen skal fatte enkeltvedtak er det viktig at: 

• Saken er så godt opplyst som mulig. 
• Kommunen gir forhåndsvarsel til den vedtaket gjelder i de tilfeller der det er påkrevet, slik at personen får mulighet til å uttale seg og sikre at alle relevante opplysninger kommer frem. Det gjelder for eksempel stans av introduksjonsprogrammet eller trekk i introduksjonsstønaden.   
• Den det gjelder får innsyn i sakens dokumenter.  
• Vedtaket er begrunnet, spesielt ved avslag, klagesaker eller andre vedtak der personen kan ha grunn til å være misfornøyd med vedtaket.  
• Kommunen informerer personen om hva vedtaket betyr og om konsekvensene avgjørelsen vil få for vedkommende. 
• Kommunen informerer om retten til å klage på avgjørelsen og fristen for å klage.

Hvilke beslutninger som regnes som enkeltvedtak etter introduksjonsloven, finner du i introduksjonslovens kapittel 5. Reglene om enkeltvedtak kan også benyttes for andre beslutninger enn de som følger av denne listen.  

Personen enkeltvedtaket gjelder kan klage på vedtaket. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, vil statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) ta stilling til klagen.  

Forvaltningslovens regler om klageadgang gjelder likevel ikke for vedtak om tildeling av bosettingskommune. 

Bestemmelsene om enkeltvedtak og regler for saksbehandling finner du i forvaltningsloven.  

Tilsyn

Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven og integreringsloven. Statsforvalteren fører både egeninitierte og nasjonale tilsyn.

Nasjonale tilsyn er tilsyn som statsforvalteren fører årlig, med utvalgte kommuner og med et tema som er fastsatt av IMDi. IMDi har ansvar for å beslutte det nasjonale tilsynstemaet, som i utgangspunktet varer for tre år av gangen.

Tema for det statlige tilsynet med kommunene sitt arbeid etter integreringsregelverket fastsettes av IMDI for tre år av gangen. Tilsynsperioden ble i 2024 utvidet med ett år. Temaet for perioden 2022 til 2025 er «Differensiering av introduksjonsprogram og opplæring i norsk».

Håndbok og maler

IMDi har utarbeidet en metodehåndbok som statsforvalterne skal bruke i sitt arbeid med tilsyn.

Se metodehåndbok og tilsynsinstruks(bokmål/nynorsk)

Hvilke lover gjelder?

Statsforvalterens tilsyn er et lovlighetstilsyn og skal utføres i samsvar med reglene i kommuneloven kapittel 30. Statsforvalteren har rett til å be om opplysninger, rett til innsyn i saksdokumenter og rett til adgang til kommunale institusjoner eller andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen. Statsforvalteren kan gi kommunen pålegg om å rette forhold som er i strid med introduksjonsloven/integreringsloven og/eller tilhørende forskrifter.

Statsforvalterens tilsyn skal gjennomføres i samsvar med forvaltningsloven og prinsipper om forsvarlig saksbehandling og krav til god forvaltningsskikk.