Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Kjennetegn og omfang

Hva er negativ sosial kontroll?

Negativ sosial kontroll forstås som press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og egen fremtid. Dette gjelder for eksempel den enkeltes selvbestemmelse over egen identitet, kropp, seksualitet, frihet til å velge venner, fritidsaktiviteter, religion, påkledning, utdannelse, jobb, kjæreste og ektefelle, og til å be om helsehjelp. I vurderingen av om et handlingsmønster utgjør negativ sosial kontroll, skal det tas hensyn til den kontrollerte partens alder og utvikling, samt til prinsippet om barnets beste.¹ Oppmerksomheten rundt negativ sosial kontroll har økt de siste årene, både i offentligheten ² og som innsatsområde for myndighetene.³ Arbeidet med å bekjempe negativ sosial kontroll er en del av norsk integreringspolitikk.

Det er ikke alltid et klart og tydelig skille mellom negativ sosial kontroll og kontroll som har som funksjon å beskytte barnet eller ungdommen. For lite kontroll kan være skadelig, og grensesetting er en nødvendig del av omsorgen for barnet. Samtidig har barn og unge rett til medvirkning og selvbestemmelse i tråd med alder og utvikling. Hensynet til barnets beste utgjør en grense for foreldrenes rett til å oppdra barnet. Foreldrekontroll som krenker disse rettighetene, og hindrer barnets selvstendige utvikling og livsutfoldelse på en urimelig måte, er ikke i samsvar med barnets rettigheter. Problemstillingen i saker om negativ sosial kontroll av barn er knyttet til spenningsforholdet mellom foreldrenes og barnas rettigheter.

Hvor mange er utsatt?

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange som er utsatt for negativ sosial kontroll og

æresrelatert vold i Norge i dag. De fleste unge i Norge opplever stor grad av selvbestemmelse, og omfanget av negativ sosial kontroll ser ut til å være lite. Samtidig bekrefter ny forskning at elever med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for negativ sosial kontroll på de fleste områder. Det gjelder deltakelse på skoleaktiviteter, deltakelse på fritidsaktiviteter, vennskap, tros- og meningsfrihet og opplevelser av reaksjoner, trusler og straff. Aller størst er forskjellen når det gjelder parforhold og seksualitet, hvor elever med innvandrerbakgrunn er langt mer utsatt for negativ sosial kontroll enn andre elever. ⁴

En undersøkelse ⁵ blant 16-17-åringer i Oslo og Akershus og ved utvalgte skoler i Buskerud målte andelen elever som oppgir at det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres

• ikke tillater at de er sammen med venner på fritiden
• ikke vil at de skal være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede
• mener at sex før ekteskapet er uakseptabelt
• mener at det er uakseptabelt at jenter på videregående skole har kjæreste.

Et betydelig mindretall rapporterer om sterke restriksjoner i sine sosiale liv.⁶ I undersøkelsen oppgav 29 prosent av jenter med pakistansk bakgrunn i Vg1 i Oslo og Akershus at det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres ikke vil at de skal «være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne til stede». Blant jentene med bakgrunn Somalia og Sri Lanka var andelen henholdsvis 23 prosent og 20 prosent. ⁷

Dette gir kun en indikasjon på omfang, ettersom grensen mellom sosial kontroll og negativ sosial kontroll er glidende. Grensen vil blant annet bero på barnets/den unges alder og utvikling, hvorvidt foreldrerestriksjonene har som funksjon å beskytte barnet, hvilke virkemidler som anvendes, og i hvilken grad kontrollen systematisk bryter barn og unges rettigheter og krenker den enkeltes autonomi og fysiske og psykiske integritet ⁸

Hva vet vi om negativ sosial kontroll? 

Negativ sosial kontroll utspiller seg ikke bare i innvandrerbefolkningen. Slik kontroll forekommer også i andre deler av befolkningen, og både barn, unge og voksne kan oppleve negativ sosial kontroll. Samtidig vet vi at noen grupper er ekstra utsatt. Unge som har foreldre som er født i Midtøsten, Nord-Afrika, Somalia, Sri Lanka, Pakistan, og Sør- og Øst-Asia har økt sannsynlighet for å oppleve negativ sosial kontroll. ⁹

Religion og graden av religiøsitet i familien har stor betydning. ¹⁰ Kristne er noe mer utsatt for foreldrerestriksjoner enn de som oppgir at de ikke tilhører noen religion. ¹¹ Effekten er imidlertid langt sterkere både av å være muslim og av å tilhøre «andre religioner» (i hovedsak hinduisme og buddhisme).¹²

I patriarkalsk orienterte familier der familiens ære er sterkt knyttet til kvinnenes seksualitet, er jentene og kvinnene særlig utsatt. Men også gutter og menn kan bli rammet.¹³ Samme person kan både være offer for negativ sosial kontroll, og en som utøver kontroll over andre. For eksempel kan sønner presses av familien til å kontrollere sine søstre.¹⁴ Nyankomne flyktninger og innvandrere,¹⁵ personer med nedsatt funksjonsevne¹⁶ og LHBT¹⁷+ personer kan være ekstra utsatt for negativ sosial kontroll.¹⁸

Negativ sosial kontroll kan bli utøvet dersom en familie er redd for å tape anseelse eller ære, forårsaket av at en sønn eller ei datter ikke oppfører seg etter familiens/gruppens gjeldende verdier og normer. Målet med kontrollen er å korrigere og sanksjonere individets atferd. Den det gjelder skal innordne seg familiens/gruppens atferdsnormer.

I enkelte tilfeller kan et løst rykte eller negativ sladder være nok til at et familiemedlem utsettes for negativ sosial kontroll. Ofte blir uønsket atferd også korrigert ved bruk av psykisk og fysisk vold. Nyere forskning viser at det er en sammenheng mellom voldsbruk og høy grad av foreldrekontroll.¹⁹

Ny teknologi gir også nye muligheter for kontroll og overvåkning. Digital negativ sosial kontroll utøves i stor grad gjennom kontroll over de utsattes digitale enheter, eller gjennom å skaffe seg tilgang til den utsattes profiler og meldinger. Bruk av tjenester som gir stedslokasjon og overvåkning over hvor en person befinner seg, er blant metodene som brukes av familie og bekjente i Norge og i andre land. Film og bilder kan bli sendt til familien for å dokumentere uønsket adferd, eller brukes som pressmiddel for å korrigere oppførsel.²⁰

Familier i Norge kan utsettes for press fra slektninger og storfamilie i utlandet, om alt fra barneoppdragelse og livsstil, til beslutninger om ekteskap. Det kan være vanskelig for foreldre å stå imot slikt press. Foreldrestøtte, veiledning i godt foreldreskap og informasjon om lovverk er viktige tiltak for å hjelpe disse foreldrene.²¹

Utøvelsen av negativ sosial kontroll kan være knyttet til ære, men den er ikke alltid det. Noen tros- og livssynssamfunn utøver også negativ sosial kontroll. Kontrollen kan blant annet være et hinder for at medlemmene i tros- og livssynssamfunnet får delta i storsamfunnet på linje med andre barn og voksne. ²²

For mange oppleves skolen som et fristed, der man unnslipper familiens overblikk og kontroll. Samtidig vet vi at skolen kan være en arena der slik kontroll utspiller seg mellom elever. Jenter kan føle seg presset til å oppføre seg anstendig og vise ærbarhet. Det innebærer blant annet at de ikke skal ha kjæreste og ha begrenset kontakt med gutter. Gutter kan oppleve press knyttet til å oppfylle visse maskulinitetsnormer og krav til det å være en «god» bror, som ofte innebærer å følge med på, og kontrollere søstre. Det kan foregå kontroll mellom elever når det kommer til religionsutøvelse. Dette er særlig knyttet til faste under ramadan. Det kan også omhandle bønn, hva man spiser og bruk av religiøse plagg og symboler som hijab.²³

Hva er æresrelatert vold?

Æresrelatert vold kan defineres som vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg kollektivet, og hvor patriarkalske æresnormer står sterkt. Alle familiemedlemmene har et ansvar for at familien og gruppen har et godt rykte. Jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens eller gruppens ære er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet, og fordi uønsket atferd kan påføre hele familien eller gruppen skam. Kvinner som får opphold i Norge gjennom ekteskap/familiegjenforening, kan være særlig sårbare for æresmotivert vold og negativ sosial kontroll.²⁴

Æresrelatert vold er en form for vold i nære relasjoner, og kan omfatte flere handlinger, som negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, men også andre voldsuttrykk som nedverdigelser, trusler, utstøtelse og annen psykisk vold, fysisk vold og drap.²⁵

Ufrivillig utenlandsopphold

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold kan, som allerede skissert, utøves på tvers av landegrenser.²⁶

Det er svært vanskelig for norske myndigheter å hjelpe personer som befinner seg i utlandet. Å hjelpe utsatte til å unnslippe reiser til utlandet når det er frykt for tvangsekteskap, ærerelatert vold og kontroll, er derfor et viktig forebyggende tiltak.²⁷

Unge som står i fare for å bli tatt med til utlandet mot sin vilje, ser ofte ikke noen reelle muligheter til å avverge reisen uten at det vil få alvorlige konsekvenser for dem. Selv for unge over 18 år som har juridisk rett til å bestemme over eget liv, kan det være slik at familien ikke vil godta at de tar selvstendige valg. I familier med en sterk æreskodeks kan det være nødvendig å søke beskyttelse dersom man går imot familiens planer.²⁸

En studie fra 2021 viser at mer enn én av ti elever med innvandrerbakgrunn på videregående skole er redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje (13 prosent). Tre prosent oppgir å faktisk ha blitt etterlatt i utlandet.²⁹

Rundt 25 prosent av alle kommuner oppgir at de har hatt saker om etterlatte barn i perioden 2016 til 2018.³⁰Kommuner som har hatt saker representerer alle landsdeler og har i gjennomsnitt større befolkning, både totalt og med innvandrerbakgrunn, enn øvrige kommuner. Kommunene som har rapportert et anslag, oppgir til sammen 415 etterlatte barn. Flesteparten av disse rapporteres fra storbykommuner, mens øvrige kommuner har et begrenset omfang. Kommunene som helhet rapporterer om flest barn i aldersgruppen 6-13 år, flest jenter og flest barn med bakgrunn fra Somalia, Syria og Polen.

Kommunene rapporterer om ulike motiver for å etterlate barn i utlandet:

• reaksjon på barnevernets involvering
• hindre at barna blir for norske
• styrke religiøs/kulturell identitet,
• få barn/unge ut av kriminelt belastede miljøer
• få barna ut av rus
• hindre seksuell utprøving
• arrangere ekteskap/finne en fremtidig ektefelle

Hva er tvangsekteskap?

Tvangsekteskap er del av et større problemfelt relatert til autoritær oppdragelse, kontroll og vold. Det er ofte en sammenheng mellom streng oppdragelse og sterk kontroll tidlig i ungdomstiden og senere giftepress og tvangsekteskap.

Tvangsekteskap kan likevel ha ulike forløp. Noen unge kan bli utsatt for tvangsekteskap etter lengre tid med økende negativ sosial kontroll. Andre opplever å bli tvangsgiftet uten å ha vært utsatt for negativ sosial kontroll under oppveksten. Tvangsekteskap gjennomføres både i Norge og i utlandet, men de fleste tvangsekteskap skjer under ferieopphold i utlandet. Det er svært vanskelig for norske myndigheter å hjelpe utsatte personer som befinner seg i utlandet.³¹

Et tvangsekteskap kan defineres³² som et ekteskap der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelser, annen straffbar eller urettmessig adferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å bryte en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier.

Tvangsekteskap er forbudt etter norsk lov.³³

EUs menneskehandelsdirektiv (2011/36/EU)3 anser at tvangsekteskap kan være en form for menneskehandel. Menneskehandel og tvangsekteskap er omtalt i norsk straffelovs kapittel 24, «Vern av den personlige frihet og fred».

Barneekteskap er ekteskap der en eller begge av ektefellene er under 18 år. Ifølge norsk lov kan ikke personer under 18 år gifte seg.³⁴

En del tvangsekteskap og barneekteskap skjer ved utenomrettslige avtaler mellom familier.³⁵Selv om slike ekteskap verken er gyldige i Norge eller i utlandet vil personene ofte likevel betraktes som gifte i henhold til tradisjon og kultur. Straffelovens forbud mot tvangsekteskap omfattet fra 1. april 2021 også utenomrettslige tvangsekteskap, som kan straffes med fengsel inntil 6 år.

Det kan være mange ulike motiver bak tvangsekteskap, som økonomi og ønske om oppholdstillatelse for et familiemedlem fra utlandet. Ofte er beskyttelse av familiens ære et sterkt motiv for å presse noen inn i et uønsket ekteskap. Retten til selv å velge ektefelle påvirkes også av foreldrenes utdanningsnivå og sosioøkonomiske bakgrunn. ³⁶

Hvem utsettes for tvangsekteskap?

Vi vet ikke hvor mange som utsettes for tvangsekteskap i Norge. Ulike hjelpeinstanser kartlegger antall og type henvendelser. Det gjelder blant annet frykt for, eller gjennomføring av tvangsekteskap. Disse tallene kan ikke si noe sikkert om omfanget. Samme sak kan være registrert i flere systemer, og mange saker blir aldri rapportert inn.

I 2023 mottok Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold 145 henvendelser fra hjelpeapparatet der hovedbekymringen gjaldt tvangsekteskap.³⁷ Mangfoldsrådgivere ved ungdoms- og videregående skoler,³⁸  registrerte 44 saker om frykt for tvangsekteskap i 2023. Spesialutsendingene for integreringssaker, som jobber ved utvalgte utenriksstasjoner, registrerte 6 saker om gjennomført tvangsekteskap samme år.³⁹

IMDis mangfoldsrådgivere erfarer at barn og unge som frykter å bli utsatt for tvangsekteskap kan oppleve sterke forventninger til og press om å gifte seg mot sin vilje. Familien kan ha lagt føringer for når de bør gifte seg, og de kan også ha sterke preferanser når det kommer til hvem personen bør gifte seg med. De kan heller ikke velge å forbli ugift. Enkelte må gifte seg tidligere enn planlagt dersom de har en adferd som bryter med verdsatte normer og verdier, mens andre kan oppleve press om å inngå en forlovelse. Familien kan bruke ekteskap som en trussel hvis de unge ikke oppfører seg slik familien forventer av dem.⁴⁰

Hva er konsekvensene av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold?

I tillegg til å være brudd på grunnleggende rettigheter og frihet, kan negativ sosial kontroll og æresrelatert vold føre til psykiske plager og traumer, samt tap av kunnskap og kvalifisering. Unge som er utsatt for streng kontroll hjemme, lever ofte et psykisk belastende dobbeltliv. De deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter og har flere psykiske helseplager og dårligere selvtillit enn andre ungdommer⁴¹.

Negativ sosial kontroll kan ha uheldige konsekvenser for skolegang og integrering i det norske samfunnet. En undersøkelse viser at jenter som i 16-årsalderen opplevde at de sjelden fikk lov til å være sammen med venner på fritiden, sjelden fikk være med på klassefester, bursdager og liknende, og som hadde foreldre som ikke ville at de skulle være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at voksne passer på, oftere falt ut av videregående skole, oftere var brukere av sosialhjelp, og hadde økt sannsynlighet for å være gift og ha barn i starten av 20-årene, enn andre jenter. ⁴²

Unge som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje kan gå glipp av skolegang. Ved lange opphold i utlandet kan de oppleve reintegreringsutfordringer ved retur til Norge.⁴³ Barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje kan også oppleve å bli utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold, seksuelle overgrep, generell omsorgssvikt og negativ sosial kontroll.⁴⁴

I noen tilfeller kan det å oppleve kontroll og vold føre til frafall fra utdanning og kvalifisering, som videregående skole og introduksjonsprogrammet. Det kan være dersom en deltaker blir direkte hindret i å delta, eller i tilfeller der en utsatt må flytte på krisesenter eller ikke tør å dra til opplæringsstedet av frykt for voldsutøveren. Kontroll og vold kan også være en mer indirekte årsak til frafall, for eksempel ved at det fører til helseutfordringer.⁴⁵

Når det gjelder skeive viser forskning at enkelte kan være bekymret for å bli «avslørt» som skeive i Norge fordi det kan føre til økt risiko for forfølgelse av familien i hjemlandet. Noen vurderer også å flytte fra bostedskommunen for ikke å bli gjenkjent blant andre av samme opprinnelsesland eller kultur.⁴⁶

Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og de helsemessige konsekvensene ligner på konsekvensene av annen type vold begått av noen som står den utsatte nær.⁴⁷

Et tvangsekteskap der familien gifter bort en sønn eller datter mot hans eller hennes vilje, vil som oftest lede til seksuelle overgrep. Det kan betraktes som en form for kollektiv seksuell vold, fordi familien bidrar aktivt til at den tvangsgiftede blir tvunget til å ha sex med ektefellen mot sin vilje.⁴⁸

Tvangsekteskap, kan påføre den enkelte både fysiske og mentale lidelser. FNs kvinnediskrimineringskomite og FNs barnekomite påpeker at tvangsekteskap ofte resulterer i at jenter mangler personlig og økonomisk autonomi.⁴⁹

Noen velger å bryte med familien for å komme bort fra volden og kontrollen. I slike tilfeller kan den utsatte bli stående alene og bli utstøtt av storfamilien og nettverk. De kan utsettes for trusler og mange unge har derfor i perioder behov for relokalisering i trygge rammer⁵⁰

Hva gjøres for å forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold?

For personer som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som tvangsekteskap, kan terskelen være ekstra høy for å søke råd, be om hjelp eller politianmelde forholdet.⁵¹ Det er grunn til å tro at mørketallene er store.⁵² Derfor er det fortsatt et stort behov for målrettede tiltak, kompetanseheving i tjenesteapparatet og god veiledning.

Regjeringen har en rekke tiltak mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap. Disse er samlet i handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021 – 2024)⁵³, som har fem prioriterte innsatsområder:

1. Innsats for nyankomne flyktninger og innvandrere
2. Kunnskap og kompetanse for et helhetlig hjelpetilbud
3. Et styrket rettsvern for utsatte personer
4. Forebygge ufrivillige utenlandsopphold og
5. Internasjonalt samarbeid

Det er opprettet særskilte tjenester som skal bidra til å forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og styrke kompetansen i skole, utenrikstjenesten, barnevern, NAV, politi og andre tjenester. Flere av de særskilte tjenestene gir også råd, veiledning og hjelp i enkeltsaker. 

De særskilte tjenestene er:

• Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
• IMDis mangfoldsrådgivere
• Integreringsrådgivere på utvalgte utenriksstasjoner
• IMDis fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
• Det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll
• Nettportalen Nora
• Mentorordningen for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap

Frivillige organisasjoner utgjør et viktig supplement til de særskilte tjenestene og andre offentlige tilbud og tiltak. Organisasjonene kan søke om prosjektstøtte til holdningsskapende og forebyggende arbeid mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap. I 2024 ble det bevilget 10,035 millioner kroner til slike tiltak.

For å styrke rettsvernet til de utsatte, oppnevnte regjeringen 3. september 2021 et lovutvalg som skulle utrede de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utredningen er nå ferdigstilt, og ble overlevert Arbeids- og inkluderingsdepartementet 24. juni 2024.⁵⁴

En ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, ble lansert i desember 2023, der tematikken negativ sosial kontroll og ærerelatert vold også er tatt inn. I tillegg er en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold under utarbeidelse, og vil etter planen lanseres våren 2025.

Følgeevaluering viser gode resultater

Rapport fra følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemles-telse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016) gir en overordnet analyse av snart 20 år med handlingsplaner, samt et dypdykk i tre innsatsområder; frivillige organisasjoners rolle, transnasjonale saker og strafferettslig håndtering. Rapporten viser blnt annet at gode resultater er oppnådd både på forebyggings- og hjelpesiden.

Hjelpetilbudet varierer imidlertid, og det er behov for økt kunnskap. Hele prosessen fra å observere, forstå og tolke situasjoner, til å vite hvordan man skal handle og hvem man bør henvise til, oppleves av mange som vanskelig.⁵⁵ Det er fortsatt behov for å styrke kompetanse om avdekking, oppfølging og tverrsektorielt samarbeid i saker om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold. Kunnskap om lovverket knyttet til taushetsplikt, meldeplikt og avvergingsplikt må også styrkes.⁵⁶

Forskning

Det er et mål at arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold skal være kunnskapsbasert.

Behovet for å styrke kunnskapen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blir dekket gjennom pågående forskning innenfor rammene av Voldsprogrammet (2014-2024). Se rapporter fra voldsprogrammet.

I tillegg dekkes kunnskapsbehov gjennom forskningsprosjekter som gjennomføres på oppdrag fra IMDi, Bufdir og andre aktører på feltet.

En kunnskapsoppsummering⁵⁷ viser at norsk forskning på negativ sosial kontroll og æresrelatert vold først og fremst har vært opptatt av autoritære og patriarkalske familietradisjoner som knytter familiens ære til kvinnenes seksuelle uskyld. Penger, eiendom, sosioøkonomiske forhold og andre mulige årsaker til at barn og unge blir giftet bort med press og tvang, har i liten grad blitt utforsket. Unge jenter har vært i fokus, mens guttenes og foreldrenes erfaringer ikke har fått tilsvarende oppmerksomhet.⁵⁸

Vi vet lite om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold innad i ekteskap og blant eldre. ⁵⁹ Det mangler også kunnskap om negativ sosial kontroll blant personer i religiøse miljøer og menigheter.⁶⁰Hvordan og i hvilken grad lhbt+-personer er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er også et lite utforsket tema.⁶¹

For at myndigheter og andre aktører kan målrette og dimensjonere tiltak i tråd med omfang og behov, anbefales det at spørsmål om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, tas inn i ungdata-undersøkelsene og andre befolkningsundersøkelser. Slik blir det også mulig å se på endringer over tid.⁶²

Mer informasjon om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Det er flere nettsteder med informasjon om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse er rettet både mot utsatte personer og tjenesteapparatet.

Æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og tvangsekteskap | Bufdir
Oversikt over aktører på feltet, lover og regler og kunnskap. Veiledning for utsatte personer og ansatte i skolen og hjelpeapparatet.

Nettressursen NORA 
For ungdom som lever under press, foreldre, lærere og hjelpeapparatet. Historier fra ungdommens perspektiv, sammen med informasjon om rettigheter, og en oversikt over hvem man kan kontakte hvis man trenger hjelp.

Røde Kors-telefonen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
Jobber for å avdekke, lindre og hindre disse formen for press, tvang og vold. Målet er å gi støtte til personer som befinner seg i slike situasjoner, og hjelpe dem med å ta kontakt med hjelpeapparatet. Dette gjøres gjennom hjelpelinjen 815 55 201 og gjennom chat. Det er mulig å være anonym.

Referanseliste

Referanser

2 Bile, A., Srour, S. N., og Herz, N. (2017). Skamløs. Gyldendal; Haq, I., Ekerhovd, M., Mozhdah, M., Hussain, A., Carlsen, N., Østerud, A., Billeskov Jansen, J., Dangel, L., og Pedersen, M. (Regissører). (2018). Hva vil folk si. Star Media Entertainment; Høydal, H. F. (2022). Abida Raja: Frihetens øyeblikk. J.M. Stenersens forlag A.S; Raja, A. (2021). Min skyld: En historie om frigjøring (1. utgave.). Cappelen Damm.  

3 Regjeringen. (2018). Retten til å leve et fritt liv (s.55-61). (2019-2020). https://www.regjeringen.no/contentassets/710bc325b9fb4b85b29d0c01b6b6d8f1/regjeringens-integreringsstrategi-20192022.pdf  

4 Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). Rapport (proba.no)  

5 Friberg, J. H., og Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport: 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf   

6iFriberg, J. H., og Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport: 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf  

7 Friberg, J. H., og Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport: 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf  

8 Smette, I., Hyggen, C. og Bredal, A. (2021). Foreldrerestriksjoner blant minoritetsungdom: omfang og mønstre i og utenfor skolen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 61(1), 5-26. https:// doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2021-01-01  

9 Friberg, J. H., og Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport: 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf  

10 Friberg, J. H., og Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport: 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf  

11 Friberg, J. H., og Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport: 2019:01). Fafo.  https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf og Košuta, M. (2018). Av og til kunne jeg ønske jeg hadde en hijab å skylde på eller noe som gjør meg synlig: En institusjonell etnografisk studie av sosial kontroll (Masteroppgave Universitetet i Agder 2018). https://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/masteroppgave_minelakosuta.pdf  Se også http://www.hjelpekilden.no/.  

12 Friberg, J. H., og Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport: 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf   

13 Bredal, A. (2011). Mellom makt og avmakt : Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll (ISF-rapport 2011:4). Institutt for samfunnsforskning. http://hdl.handle.net/11250/177457  og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Årsrapport 2022 – Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll.  

14 Bredal, A. (2011). Mellom makt og avmakt : Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll (ISF-rapport 2011:4). Institutt for samfunnsforskning. http://hdl.handle.net/11250/177457  

15Yilmaz Sener, M., Willmann-Robleda, Z., Wong, N., og Brit Hatleskog, A. (2023). Bedre beskyttelse for voldsutsatte flyktninger og innvandrere. (VID rapport 2023/1). VID vitenskapelige høgskole.  
Bedre beskyttelse for voldsutsatte flyktninger og innvandrere (imdi.no)  

16 Aplin, R.L. (2018). Honour based abuse: the response by professionals to vulnerable adult investigations. Journal of Aggression, Conflict and Peace Research, 10(4), 239-250. doi: https://doi. org/10.1108/JACPR-09-2017-032  

17 https://bufdir.no  

18 Eggebø, H., Stubberud, E., og Karlstrøm, H. (2018). Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge (NF rapport nr.: 9/2018). Norlandsforskning.  

https://www.kun.no/uploads/7/2/2/3/72237499/levek%C3%A5r_blant_skeive_med_innvandrerbakgrunn.pdf   

19 Bredal, A., Eggebø, H., og Eriksen, A. M. A. (red.). (2020). Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Cappelen Damm akademisk NOASP.  

20 Proba. (2022). Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier. (Rapport 2022–14). Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier (imdi.no)   

21 Regjeringen.no: Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold  

22 IMDi (2024) Håndbok for forebygging og håndtering av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2024:13)  

23 Proba-rapport 2024 – 3. Negativ sosial kontroll på skolen 

24 Proba-rapport 2024-2. Frafall fra ordningene under integreringsloven. Rapport (imdi.no)  

25 Kunnskapsdepartementet. (2021). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) [Handlingsplan]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/frihet-fra-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold/id2861094/  

26 IMDi (2013). På tvers av landegrenser- Arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ved fire norske utenriksstasjoner. IMDi. https://www.imdi.no/contentassets/a03ac9a7ce6d4904b4de9ea51fe3db3c/imdi-rapport-2013.-pa-tvers-av-landegrenser--arbeid-mot-tvangsekteskap-og-kjonns-lemlestelse-ved-fire-norske-utenriksstasjoner  

27 Etterlatt i utlandet | Bufdir  

28 Regjeringen. «Det var ikke bare ferie» Rapport fra ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje. Rapport fra ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje (regjeringen.no)  

29 Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10:91). Rapport (proba.no)  

30Oslo Economics (2019). Kommunenes erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje (Rapport 2019-30). Oslo Economics. Oslo-Economics-2019-Etterlatte-barn-i-utlandet-2-1.pdf (osloeconomics.no) 

31 Kunnskapsdepartementet. (2021). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) [Handlingsplan]. Regjeringen. Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (regjeringen.no) 

32Kunnskapsdepartementet. (2021). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) [Handlingsplan]. Regjeringen. Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (regjeringen.no)  

33 Straffeloven (2005). Tvangsekteskap § 253 (LOV-2005-05-20-28). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-9#§253  

34 Ekteskapsloven (1991). Lov om ekteskap §1a (LOV-1991-07-04-47). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-07-04-47/KAPITTEL_1-1#KAPITTEL_1-1  

35 Bredal, A., og Wærstad, T. L. (2014). Gift, men ugift: Om utenomrettslige religiøse vigsler (ISF-rapport 2014:06). Institutt for samfunnsforskning.   

Rapport_2014_6_Allkopi_v3_Ferdig_2.pdf (unit.no)  

36 Ghadimi, M. (2007). Om kravet på oskuld. En studie av flickors respektive pojkars föreställningar. Socialvetenskaplig tidskrift, 14(1), s.20-46. https://doi.org/10.3384/SVT.2007.14.1.2593  

37 Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2023). Årsrapport 2023 – Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. Bufdir. bufdir--arsrapport-kompetanseteam-2023.pdf arsrapport_2022_kompetanseteamet_mot_tvangsekteskap_kjonnslemlestelse_og_negativ_sosial_kontroll.pdf (bufdir.no) 

38 IMDi har 59 mangfoldsrådgivere som er utplassert på ungdoms- og videregående skoler i alle landets fylker. Hentet 26. juli 2024. Negativ sosial kontroll | IMDi   

39 IMDi. (2023). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold- Tallrapportering for IMDis mangfoldsrådgivere og integreringsrådgivere sitt arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. IMDi. tallrapportering-2023-mr-og-su.pdf (imdi.no)   

36 IMDi. (2023). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold- Tallrapportering for IMDis mangfoldsrådgivere og integreringsrådgivere sitt arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. IMDi. tallrapportering-2023-mr-og-su.pdf (imdi.no)   

40 Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold Tallrapportering for IMDis minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere sitt arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold 2022 

41Friberg, J. H., og Bjørnset, M. (2019). Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll (Fafo-rapport: 2019:01). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2019/20698.pdf   

42 Jon Horgen Friberg og Erika Braanen Sterri. (2023). Sosial kontroll og integrasjon. Betydningen av foreldreinvolvering og foreldrerestriksjoner i ungdomstiden for integreringsutfall i overgangen til voksenlivet. (Fafo-rapport 2023:14). 20850.pdf (fafo.no)  

43 Jon Horgen Friberg og Erika Braanen Sterri. (2023). Sosial kontroll og integrasjon. Betydningen av foreldreinvolvering og foreldrerestriksjoner i ungdomstiden for integreringsutfall i overgangen til voksenlivet. (Fafo-rapport 2023:14). 20850.pdf (fafo.no) og   
Lidén, H., Bredal, A., og Reisel, L. (2014). Transnasjonal oppvekst - Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn (ISF-rapport 2014:05). http://hdl.handle.net/11250/2440455   

44 Oslo Economics (2019). Kommunenes erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje (Rapport 2019-30). Oslo Economics. Oslo-Economics-2019-Etterlatte-barn-i-utlandet-2-1.pdf (osloeconomics.no)  

45 Proba-rapport 2024 – 2. Frafall fra ordningene under integreringsloven. Rapport (imdi.no)  

46 Høgskolen i Innlandet (2022). På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge. Rapport. Skriftserien 25-2022  

47Hafstad, G.S. og Augusti, E.M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. (NKTVTS Rapport 4/2019). Nasjonalt kunn-skapssenter om vold og traumatisk stress. 

48Bjørnholt, M., Bredal, A., og Starheim Ruud, N. (2021). Seksuelle krenkelser og hjelpsøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn. En undersøkelse av erfaringer i hjelpeapparatet og politiet (NOVA Rapport 11/2021). NOVA Rapport 11/21 (imdi.no)  

49 FNs kvinnediskrimineringskomité og FNs barnekomité 2019, Joint general recommendation: avsnitt 23.  

50Nadim, M. og Orupabo, J. (2014). Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet (ISF-rapport 2014:13). Institutt for samfunns-forskning. Rapport_2014+13_nett.pdf (unit.no)  

51 Nadim, M. og Orupabo, J. (2014). Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet (ISF-rapport 2014:13). Institutt for samfunns-forskning. Rapport_2014+13_nett.pdf (unit.no) og Bjørnholt, M., Bredal, A., og Starheim Ruud, N. (2021). Seksuelle krenkelser og hjelpsøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn. En undersøkelse av erfaringer i hjelpeapparatet og politiet (NOVA Rapport 11/2021). NOVA Rapport 11/21 (imdi.no)  

52 Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2022). Årsrapport 2022 – Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll. Bufdir. arsrapport_2022_kompetanseteamet_mot_tvangsekteskap_kjonnslemlestelse_og_negativ_sosial_kontroll.pdf (bufdir.no)  

53 Kunnskapsdepartementet. (2021). Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) [Handlingsplan]. Regjeringen. Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (regjeringen.no)  

54 Norges offentlige utredninger 2024: 13. Lov og frihet Negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold – juridiske problemstillinger og forslag til regelverksendringer   

55Holm, A., Øygard Danielsen, Å., Stærkebye Leirvik, M., og Aasland, A. (2022). Vil gjerne vite mer: Kompetanse om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant ansatte i opplærings- og integreringstjenesten. (NIBR-RAPPORT 2022:14). BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR. 2022-14.pdf (oslomet.no)  

56 Riksrevisjonen. (2022). Vold i nære relasjoner: Alvorlig kritikk av myndighetenes innsats. Hentet 16. august 2023. Vold i nære relasjoner: Alvorlig kritikk av myndighetenes innsats (riksrevisjonen.no)   

57Bråten, B. og Elgvin, O. (2014). Forskningsbasert politikk? – En gjennomgang av forskning på tvangs-ekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet (Fafo-rapport: 2014:16). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2014/20363.pdf   

58 Bråten, B. og Elgvin, O. (2014). Forskningsbasert politikk? – En gjennomgang av forskning på tvangs-ekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet (Fafo-rapport: 2014:16). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2014/20363.pdf  

59 Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). Rapport (proba.no)  

60 Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). Rapport (proba.no)  

61 Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). Rapport (proba.no) 

62 Proba. (2021). Omfang av negativ sosial kontroll. (Rapport 2021-10). Rapport (proba.no)  

Reference list