Innvandrere i arbeidslivet

Kjennetegn og omfang

Hvorfor er deltakelse i arbeid viktig for integrering?

Den norske velferdsstaten forutsetter høy yrkesdeltakelse. Konsekvensene av manglende deltakelse i arbeidslivet er omfattende, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Det å ikke ha jobb gir dårlig økonomi, og fører ofte til dårligere levekår^[1]. I et krevende arbeidsliv er kostnadene ved å stå utenfor doble: I tillegg til å miste lønnsinntekt stenges en også ute fra viktig kompetanseutvikling på arbeidsplassen^[2]. Lange perioder uten jobb kan også svekke motivasjon og selvtillit. Potensielle arbeidsgivere kan tolke det som et signal om lav produktivitet^[3]. Terskelen for å komme inn eller inn igjen i arbeid kan dermed bli høyere.

For samfunnet betyr lav sysselsetting blant innvandrere tap av arbeidskraft, lavere skatteinntekter og ekstra trygdeutgifter. I et større perspektiv vil store gruppers manglende deltakelse i yrkeslivet utfordre velferdsstatens bærekraft. I tillegg sier både flyktninger selv^[4] og majoritetsbefolkningen^[5] at yrkesdeltakelse betyr mest for å oppleve integrering og deltakelse.

Færre innvandrere er i arbeid enn i resten av befolkningen

65 prosent av innvandrerne i Norge mellom 20 og 66 år var i jobb i 2020. Tilsvarende andel lå på 78 prosent i den øvrige befolkningen^[6]. Norskfødte med innvandrerforeldre er oftere i jobb enn innvandrere, men i noe mindre grad enn personer uten innvandrerbakgrunn^[7].

Bak den lavere gjennomsnittlige sysselsettingen for innvandrere er det betydelige forskjeller mellom grupper med ulik innvandringsgrunn, botid, kjønn,eller utdanningsnivå.

Andelen i arbeid er høyest blant arbeidsinnvandrere med 78 prosent. Blant personer som har kommet som flyktninger eller familegjenforente ligger denne andelen på henholdsvis 54 og 65 prosent^[8].

Det er stor forskjell på hvordan arbeidsinnvandreres og flyktningers jobbdeltakelse endrer seg med botid i Norge. Arbeidsinnvandrere kommer ofte til Norge fordi de har kompetanse som er etterspurt på det norske arbeidsmarkedet. Andelen sysselsatte er derfor høy blant arbeidsinnvandrere uavhengig av botid, og den ligger omtrent på nivå med resten av befolkningen, som vist i Figur 1.

Flyktninger og deres familiegjenforente kommer fordi de har et behov for beskyttelse. For mange flyktninger tar det ofte lengre tid før de tilegner seg relevant kompe-tanse og kommer seg ut i arbeid. De fleste i denne gruppen deltar i introduksjonsprogrammet de første årene etter at de er bosatt i en kommune, og andelen i arbeid er lav. Yrkesdeltakelsen stiger imidlertid raskt, og rundt fem år etter ankomst topper den seg på rundt 60–70 prosent for menn og 40–50 prosent for kvinner. Etter mellom sju og ti års botid har sysselsettingen blant flyktninger hatt en tendens til å falle igjen. Dette gjelder spesielt for menn.^[9]

Når det gjelder kjønnsforskjeller i sysselsettingen, har innvandrerkvinner i gjennomsnitt lavere andel i arbeid enn menn, 63 mot 71 prosent. Mens sysselsettingsandelen blant innvandrere som kommer for å jobbe eller studere er tilnærmet lik for begge kjønn, er kjønnsforskjellene spesielt store blant flyktninger. I 2019 var 47 prosent av flykningkvinnene og 59 prosent av mannlige flyktninger i jobb. Siden 2015 har ikke andelen i arbeid blant flyktningkvinner økt like mye som blant flykningmenn. Dette har ført til at kjønnsforskjellene i sysselsetting blant flyktninger har økt i løpet av de siste årene.^[10]

Innvandrere er oftere ansatt på deltid og i midlertidige stillinger

Større andel innvandrere jobber på deltid enn den øvrige befolkningen, og dette gjelder i overveiende grad flyktninger. Forskjellen i heltidsandeler mellom flyktninger og lønnstakere i hele befolkningen må blant annet ses i lys av hvilke yrker de jobber i. Flyktninger er nemlig overrepresentert i yrkesgrupper der deltidsarbeid er utbredt - som salgs- og serviceyrker og renholdere, hjelpearbeidere mv. For eksempel jobber hele 51 prosent av flyktningene i salgs- og serviceyrker. I 2019 var 52 prosent av flyktningkvinner heltidsansatte, mot 63 for kvinnelige lønnstakere i alt. Blant menn var heltidsandelene henholdsvis 71 og 85 prosent.^[11]

Kunnskapen som er tilgjengelig tyder på at en del innvandrere jobber ufrivillig deltid. Personer som jobber i deltidsstillinger, men som ønsker økt stillingsprosent, kalles ofte undersysselsatte. Tall fra SSBs Arbeidskraftsundersøkelse viser at andelen undersysselsatte har vært omtrent dobbelt så høy blant innvandrere som i resten av befolkningen i løpet av de siste årene. I 2020 ønsket 21 prosent av alle deltidsansatte innvandrere høyere avtalt arbeidstid, mens tilsvarende gjaldt for 11 prosent av deltidsansatte i resten av befolkningen.^[12]

Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS er også oftere ansatt i midlertidige stillinger. Selv om andelen midlertidig ansatte i denne gruppen har gått ned siden 2012, var den fortsatt dobbelt så høy som i befolkningen ellers, 13 mot 7 prosent.^[13]

Innvandrere i arbeidsmarkedet under koronapandemien

Innvandrere i arbeidsmarkedet ble hardere rammet av restriksjonene i under koronapandemien enn resten av befolkningen. Mellom november 2019 og november 2020 gikk andelen sysselsatte innvandrere ned med 1, 9 prosentpoeng mot 0, 7 prosentpoeng i den øvrige befolkningen.

Nedgangen i sysselsetting blant innvandrere må blant annet ses i sammenheng med sysselsettingsmønstre. Innvandrere er sterkt overrepresentert blant dem som er ansatt i næringene som ble hardest rammet av koronakrisen i løpet av 2020. Dette gjelder særlig næringer som overnattings- og serveringsvirksomhet, landtransport med passasjerer og forretningsmessig tjenesteyting som sammenlagt hadde en reduksjon i antall sysselsatte på 9,4 prosent. Til sammen var 23 prosent av innvandrerne sysselsatt i disse næringene i 2019 mot 7 prosent i befolkningen ellers.

Fordelt etter landbakgrunn hadde innvandrerne fra EU-landene i Øst-Europa størst reduksjon i andel sysselsatte på 3,6 prosentpoeng. Innvandrere fra Afrika og Nord-Amerika og Oseania hadde minst nedgang; 0,8 prosentpoeng i begge grupper.^[14]

Mange grunner til at færre er i jobb

Det er flere grunner til at innvandrere, – og særlig flyktninger, har lavere sysselsetting enn resten av befolkningen. En grunn er trekk ved det norske arbeidsmarkedet. I Norge er det mindre forskjeller i de ansattes lønninger sammenliknet med mange andre land. Dette gir høye minstekrav til produktivitet og kompetanse. Det kan bli ulønnsomt å ansette en person med lave kvalifikasjoner. Arbeidsgiver kan ikke tilby en lønn som passer personens produktivitetsnivå.^[15] Norge er ett av landene i OECD med den laveste andelen sysselsatte i yrker med lave krav til formelle kvalifikasjoner. Tall viser at det blir vanskeligere å få jobb i Norge uten formell kompetanse.^[16] Lite utdanning er en like stor barriere for alle, uansett innvandrerbakgrunn.^[17] Mange flyktninger kommer fra land uten godt utbygde utdanningssystemer, og har derfor lite utdanning med seg når de kommer hit.^[18] I 2020 hadde over halvparten av flyktningene i Norge utdanning på grunnskolenivå eller lavere.^[19] Lav eller lite relevant kompetanse er derfor en viktig årsak til lavere andel i arbeid blant innvandrere, og spesielt flyktninger.

Diskriminering kan også hindre innvandrere i å få jobb. Et felteksperiment gjennomført i Norge^[20] viser at personer med et pakistanskklingende navn fikk 25 prosent færre innkallinger til førstegangsintervju enn personer med et norskklingende navn, til tross for at de hadde identisk kompetanse. Dette er likt funn fra andre vestlige land. Ledere ser ut til å rekruttere kandidater som ligner dem selv.^[21]

Det norske trygdesystemet kan gi utslag som gir lavere arbeidsmarkedsdeltakelse. Trygdeordningene skal sikre de som ikke kan jobbe en anstendig inntekt. Dette skal minske fattigdom, men kan også påvirke motivasjon for å jobbe, spesielt for personer med mer marginalisert arbeidsmarkedstilknytning. Innvandrere har en mer marginalisert tilknytning til arbeidmarkedet enn norskfødte. De jobber oftere ufrivillig deltid^[22], er oftere overkvalifisert i jobben sin^[23] og har i gjennomsnitt lavere timelønn enn befolkningen for øvrig^[24]. Innvandrere fra fattige land er overrepresentert i bedrifter som er utsatt for nedbemanning og nedleggelse. I tillegg har det å bli arbeidsledig større konsekvenser for innvandrere enn norskfødte med tanke på både fremtidig sysselsetting og inntekt.^[25]

Flyktninger er også en gruppe som har opplevd traumer og lidelser som kan føre til helseproblemer. Disse kan komme til overflaten raskt etter ankomst, men også etter en viss tid. Dårligere helse sammen med lavere arbeidsmarkedstilknytning kan være en grunn til at flyktninger er overrepresentert blant trygdemottakere.^[26]

Ulikt syn på kjønnsroller kan også være en barriere for jobbdeltakelse^[27][28]. I Norge er normen at begge kjønn jobber. Mange av flyktningene kommer imidlertid hit fra land der kjønnsulikheten er stor^[29]. I tillegg har flyktningkvinner noe annerledes familiesituasjon enn kvinner i resten av befolkningen. Flyktningkvinner bor oftere i parforhold med barn, og de har også omgsorgsansvar for flere barn enn andre kvinner. 36 prosent av flyktningmødrene hadde tre eller flere barn, mens tilsvarende gjaldt for kun 19 prosent av mødre i resten av befolkningen.^[30]

Lavere sysselsetting blant flyktningkvinner kan også skyldes mindre utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet enn mennene.

Tiltak og mulige løsninger

At flere innvandrere kommer i jobb er det viktigste målet i Regjeringens integreringsstrategi^[31]. Mange ulike aktører kan bidra til dette - statlige og kommunale myndigheter, frivillige organisasjoner, arbeidsgiverne, og ikke minst – innvandrerne selv.

For det første har politikken for bosetting av flyktninger en betydning. Arbeidsmarkedet i den kommunen flyktningen bosettes i etter innvilget opphold i Norge styrer også hvor raskt flyktningen kommer i jobb og blir selvforsørget.^[32] Dette taler for å bosette flyktninger i områder med lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter arbeidskraft.

Kvalifisering og utdanning er nøkkelfaktorer for å få innvandrere til å lykkes i arbeidslivet. Personer med bare grunnskole har desidert lavest antall i jobb uavhengig av om de har innvandrerbakgrunn eller ikke. Siden over halvparten av flyktningene har kun utdanning på grunnskolenivå, trekker gruppen ned det gjennomsnittlige sysselsettingsnivået i innvandrerbefolkningen. Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge ligger nær den øvrige befolkningen med samme utdanningsnivå. Mange av disse flyktningene har innvandret i ung alder.^[33]

De skandinaviske landene tilbyr nyankomne flyktninger introduksjonsprogrammer med vekt på språkopplæring og arbeidstrening. Formålet er at nyankomne flyktninger skal rustes for rask og varig deltakelse i utdannings- og yrkesliv. Flere studier har vist at det er stor variasjon mellom kommuner når det gjelder tilbud og måloppnåelse. Vi har noe begrenset kunnskap om effekten av slike program. En nyere studie fra Norge antyder at programmet har ført til økt sysselsetting av overføringsflyktninger, men ingen effekt på sysselsettingsnivået til tidligere asylsøkere.^[34] Nordisk forskning tyder på at individuelt tilpassede kvalifiseringssløp har en positiv effekt. Det er også en fordel at flyktningen selv er med å utformer planene.^[35]

Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak for arbeidsledige innvandrere øker også sannsynligheten for arbeid. Men dette er en heterogen gruppe med behov for ulike typer tiltak. En gjennomgang av studier på effekter av arbeidsmarkedstiltak for innvandrere viser at individuell tilrettelegging er viktigst for nyankomne flyktninger. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene, som for eksempel lønnstilskudd, virker best for arbeidsløse innvandrere og flyktninger med lengre botid.^[36]

Kunnskapsbehov

Det er et behov for mer kunnskap om hvordan minske innvandrernes barrierer i arbeidslivet. Vi har for eksempel lite sikker kunnskap om hvordan språkopplæringen og resten av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger bør utformes for at målgruppen skal bli godt nok kvalifisert for det norske arbeidslivet.

Vi trenger i tillegg bedre kunnskap om hvorfor sysselsettingen går ned blant flyktninger, spesielt menn, etter 7-10 år i Norge. Vi vet at færre innvandrere har solid og stabil tilknytning til arbeidslivet, og det er behov for å studere hvordan dette påvirker varig sysselsetting. Med andre ord, kan deltidsarbeid og midlertidighet være noen av årsakene til frafall fra arbeidslivet blant innvandrere på lengre sikt?

Det trengs også mer kunnskap om hvordan innvandreres deltakelse i arbeid henger sammen med deres fysisk og psykisk helse, og dette gjelder særlig for flyktninger.

Kjønnsforskjeller i sysselsetting blant flyktninger er store og økende. Det kan være ulike grunner til lav arbeidsmarkedsdeltakelse blant flyktningkvinner som bør ses nærmere på - for eksempel mangelful kompetanse og språkkunnskap, helseutfordringer eller kjønnsroller i ulike familiesituasjoner.

Innvandrerne er en svært heterogen gruppe. Vi trenger mer kunnskap om hvilke tiltak som virker for hvem. Lønnstilskudd er blitt fremhevet når det gjelder overgang til arbeid. En nyere studie tyder på at dette tiltaket ikke virker for flyktninger.^[37] Dette er noe som bør undersøkes nøyere.

Referanseliste

[1] Tronstad, K.R. & Nygaard, M. & Bask. M. (2018) Accumulation of welfare problems among immigrants in Norway. (NIBR report 2018). NIBR. https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1252544/FULLTEXT01.pdf

[2] NOU 2018:2 (2018) Fremtidige kompetansebehov I - Kunnskapsgrunnlaget. Oslo: Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-2/id2588070/

[3] Nilsen, Ø.A. & Reiso, K.H (2011). Scarring effects of unemployment. (ZA DP No. 6198). IZA. http://ftp.iza.org/dp6198.pdf

[4] OECD & UNHCR (2018). Engaging with employers in the hiring of refugees– a 10 point multi-stakeholder action plan for employers, refugees, governments and civil society. OECD. https://www.oecd.org/els/mig/UNHCR-OECD-Engaging-with-employers-in-the-hiring-of-refugees.pdf

[5] Brekke, J.P & Mohn, F.A. (2018). Holdninger til innvandring og integrering i Norge – Inte-greringsbarometret 2018. (Rapport 2018:8). Institutt for samfunnsforskning. http://hdl.handle.net/11250/2502178

[6] SSB (2020). Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert. (Tallene er fra 4.kvartal 2020). SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert

[7] Olsen, B. (2018). Norskfødte barn av innvandrere har lavere sysselsetting. (SSB Analyse 2018/26). SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/norskfodte-barn-av-innvandrere-har-lavere-sysselsetting

[8] SSB (2019). Sysselsatte innvandrere. 4. kvartal, etter innvandringsgrunn, botid, statistikk-variabel, år og kjønn. (Tallene er fra 4.kvartal 2019). SSB. https://www.ssb.no/statbank/sq/10053638

[9] Bratsberg, B. & Raaum. O. & Røed, K. (2016). Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet, Søkelys på arbeidslivet, 33(3), 185-207. https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2016-03-01

[10] SSB (2019) Sysselsatte innvandrere. 4. kvartal, etter innvandringsgrunn, botid, statistikk-variabel, år og kjønn. (Tallene er fra 4.kvartal 2019). SSB. https://www.ssb.no/statbank/sq/10053883

[11] Olsen, B. & Askvik, T. (2021) Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019 (Rapporter 2021/05). SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2019

[12] SSB (2020, 25. juni). Arbeidsledige (aku) og undersysselsatte, etter landbakgrunn og kjønn (prosent) 2012 - 2020. SSB. https://www.ssb.no/statbank/table/10587

[13] SSB (2020, 25. juni). Midlertidig ansatte (aku) etter landbakgrunn og kjønn (prosent) 2012 - 2020. SSB. https://www.ssb.no/statbank/table/10591/

[14] Olsen, B.(2021, 19. mars). Nedgang i sysselsettingen blant innvandrere. SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/nedgang-i-sysselsettingen-blant-innvandrere/

[15] OECD/European Union (2018). Settling In 2018: Indicators of Immigrant Integration, OECD Publishing, Paris/European Union, Brussels. https://doi.org/10.1787/9789264307216-en

[16] SSB (2018). Tyngre vei inn på arbeidsmarkedet for unge med lav utdanning. (SSB Analy-se 2018/19: Sysselsetting blant unge). SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/tyngre-vei-inn-pa-arbeidsmarkedet-for-unge-med-lav-utdanning

[17] Unicef (2017, 25. juni). Education – Providing quality education for all. https://www.unicef.org/afghanistan/education

[18] Unicef (2017, 25. juni). Education – Providing quality education for all. https://www.unicef.org/afghanistan/education

[19] SSB (2020, 25. juni). Innvandrere 16 år og over, etter utdanningsnivå, statistikkvariabel, år og innvandringsgrunn. https://www.ssb.no/statbank/sq/10053878.

[20] Midtbøen, A. H. (2016). Discrimination of the Second Generation: Evidence from a Field Experiment in Norway. Journal of International migration and Integration, 17, 253-272 (2016). https://doi.org/10.1007/s12134-014-0406-9

[21] Rogstad, J. & Sterri, E.B. (2014). Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet. En studie av jobbintervjuets muligheter og begrensninger. (Fafo-rapport 2014:33). Fafo. https://www.fafo.no/images/pub/2014/20380.pdf

[22] SSB (2021, 25. juni) Arbeidsledige (AKU) og undersysselsatte, etter landbakgrunn og kjønn (prosent) 2012 – 2018. SSB. https://www.ssb.no/statbank/table/10587

[23] Wold, M.G, & Håland, I. (2016). Hver fjerde innvandrer overkvalifisert i jobben? (Samfunnsspeilet 2/2016). SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/hver-fjerde-innvandrer-overkvalifisert-i-jobben

[24] Strøm, F. & Snellingen. K. B. (2018). Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere inntekt enn sine foreldre, i Toril Sandnes (red.) Innvandrere i Norge 2017. (Statistiske analyser 155).(s. 127-145). SSB. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/332154?_ts=162901a1050

[25] Bratsberg, B. & Raaum. O. & Røed. K. (2016). Job loss and immigrant labor market performance, (IZA DP No 9729). IZA. https://www.iza.org/publications/dp/9729/job-loss-and-immigrant-labor-market-performance

[26] Bratsberg, B. & Raaum, O. & Røed, K. (2018). Immigrant Responses to Social Insurance Generosity, (IZA DP no. 11482). https://www.iza.org/publications/dp/11482/immigrant-responses-to-social-insurance-generosity

[27] Orupabo, J. (2016) Kvinnejobber, mannsjobber, innvandrerjobber. Oslo: Cappelen Damm.

[28] Eriksen, T. H. & Sajjad, T.A. (2015). Kulturforskjeller i praksis: Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal akademisk.

[29] UNDP (2018, 25. juni). Gender inequality index (GII). Tilgjengelig fra: http://hdr.undp.org/en/content/gender-inequality-index-gii

[30] Olsen, B. & Askvik, T. (2021). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019 (Rapporter 2021/5). SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/444135?_ts=17738ef5528

[31] Kunnskapsdepartementet. (2018). Integrering gjennom kunnskap: Regjeringens integre-ringsstrategi 2019-2022 [Strategi]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/integrering-gjennom-kunnskap/id2617246/

[32] Anna Godøy (2017) Local labor markets and earnings of refugee immigrants. Empirical Economics, Vol 52 (1), 31-58. https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/?pubid=1339.

[33] Olsen, B. & Askvik, T. (2021). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2019 (Rapporter 2021/5). SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/444135?_ts=17738ef5528

[34] Røed, M. & Schøne, P. & Umblijs, J. (2019) Flyktningers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen (Rapport 2019:8). ISF. https://hdl.handle.net/11250/2597916

[35] Sarvimäki, M. & Hämäläinen, K. (2016). Integrating immigrants: the impact of restruc-turing active labor marked programs, Journal og Labor Economics, Volume 34 (2). https://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/683667

[36] Røed, M. & Schøne, P. & Umblijs, J. (2019) Flyktningers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen (Rapport 2019:8). ISF. http://hdl.handle.net/11250/2597916

[37] Hardoy, I. & Zhang, T. (2019). Fra flukt til etablering i det norske arbeidsmarkedet, Søkelys på arbeidslivet, 36 (01-02), 55-78. https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2019-01-02-04