Demografi

Antallet innvandrere i Norge har mer enn tredoblet seg de siste tjue årene. Ved inngangen til 2022 hadde over en million personer i Norge innvandrerbakgrunn. Til sammen representerer de bakgrunner fra over 200 land. Dette tilsier at innvandrere er en sammensatt gruppe, ikke bare når det gjelder landbakgrunn, men også med hensyn til alder, kompetanse, helse- og livssituasjon, botid i Norge med mer. Innvandrere kommer også til Norge av ulike grunner: for å arbeide, studere, gjenforenes med familien eller fordi de har blitt tvunget på flukt.

Innvandring

Hvor mange innvandrere er det i Norge?

819 400 innvandrere var bosatt i Norge ved inngangen til 2022. I tillegg bodde 205 800 norskfødte med innvandrerforeldre i landet. Til sammen utgjør disse to gruppene 18,9 prosent av Norges befolkning. På grunn av koronatiltakene så vi en lav vekst i antall innvandrere i 2020 – den laveste veksten siden 2002. I løpet av 2020 økte antallet bosatte innvandrere i Norge med 9 600 personer. Veksten i antall innvandrere økte igjen i 2021 (Steinkellner, 2022). Det var 19 300 flere innvandrere bosatt i Norge ved inngangen til 2022 sammenliknet med januar 2021.

Til tross økningen i antall nye innvandringer mellom 2020 og 2021, viser figur 1 at nettoinnvandring til Norge fortsatt er lavere sammenliknet med toppåret 2011, da nesten 80 000 personer innvandret. I løpet av 2021 kom om lag 54 000 innvandrere til Norge. Siden 2011 har det vært en nedgående trend i antall nye innvandringer. Samtidig var det en del innvandrere som har flyttet ut av landet i samme periode, noe som har ført til nedgang i nettoinnvandringen i de fleste årene siden 2011.

Figur 1. Innvandring, utvandring og nettoinnvandring til Norge (SSB, 2022a)

Som følge av den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, har flere millioner ukrainere flyktet fra landet. I august 2022 var det registrert 22 688 asylsøkere fra Ukraina i Norge. Kvinner og barn utgjør 83 prosent av disse (UDI, 2022).

I august 2022 var nesten 15 000 ukrainske flyktninger registrert bosatt i norske kommuner (IMDi, 2022). Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til hvordan krigen i Ukraina vil utvikle seg og hvor lenge den vil vare, og således også hvor lenge ukrainske flyktninger vil bli boende i Norge, og hvor mange som vil velge å returnere.

Sammensetningen i befolkningen med innvandrerbakgrunn etter kjønn og alder er noe annerledes sammenliknet med den øvrige befolkningen. Tre av fire innvandrere er i alderen 20-59 år, mot en av to i samme aldersgruppe i resten av befolkningen. Med andre ord er det relativt færre barn og eldre blant innvandrere sammenliknet med den øvrige befolkningen (SSB, 2022b; SSB, 2022c). Andelen eldre innvandrere (60 år eller eldre) har holdt seg stabilt på rundt 11 prosent de siste 20 årene. Tilsvarende andel i befolkningen totalt ligger på 24 prosent. Det vil si at kun 7 prosent av seniorer i Norge er innvandrere. Eldre innvandrere er en liten, men voksende gruppe. I 2001 var det registrert 27 000 bosatte eldre innvandrere, mot 90 000 i 2022 (Dzamarija et al, 2022).

I januar 2022 var 48 prosent av innvandrere kvinner og 52 prosent var menn. Det er en overvekt av menn blant innvandrere fra europeiske og afrikanske land, mens kvinner dominerer i innvandrergrupper fra Asia og Nord- og Sør-Amerika (SSB, 2022d).

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en relativt liten andel av befolkningen - 3,8 prosent (Steinkellner, 2022). Denne gruppen er likevel interessant i et integreringsperspektiv. Deres foreldre innvandret hovedsakelig som voksne personer. Fordi de selv er født og oppvokst i Norge, vil de ha andre forutsetninger for å klare seg i samfunnet sammenliknet med sine foreldre. Norskfødte barn har stort sett hatt hele sin oppvekst, og det meste av sin sosialisering, i Norge. Det betyr at deres oppvekst er preget av de samme institusjonelle rammene som oppveksten til barn uten innvandrerbakgrunn (Kirkeberg et al., 2019). Flertallet i denne gruppen er unge. Ved inngangen til 2022 var nesten tre av fire norskfødte med innvandrerforeldre under 18 år.

Innvandrere etter landbakgrunn

Halvparten av innvandrerne kommer fra europeiske land

I 2021 hadde om lag halvparten av innvandrere i Norge landbakgrunn fra nordiske eller andre europeiske land. 31 prosent av innvandrere kommer fra land i Asia, og 13 prosent fra land i Afrika. En relativt liten andel på 5 prosent kommer fra land i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, samt Oseania (SSB, 2022e).

Figur 2 viser at sammensetningen av innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn har endret seg i løpet av de siste tjue årene. Etter EU-utvidelsen i 2004 har andelen innvandrere fra EU-land i Øst-Europa økt betydelig. Ved starten av 2022 var en fjerdedel av alle innvandrere i Norge fra et av disse landene, mot kun 6 prosent i 2003. Andelen innvandrere fra Norden ble mer enn halvert i samme periode, fra 18 til 8 prosent.

Figur 2. Innvandrere fordelt etter landbakgrunn (verdensregion). (SSB, 2022e)

Fordelt etter enkeltland, er innvandrere fra Polen den største innvandrergruppen i Norge. Ved inngangen til 2022 bodde det over 105 000 polske innvandrere i Norge, 3 000 flere enn året før. Dette var den høyeste økningen i antall bosatte av samtlige nasjonaliteter (SSB, 2022f).

Andre land med store innvandrergrupper i Norge i 2022 er Litauen (42 000 personer), Sverige (36 000 personer), Syria (34 000 personer) og Somalia (28 000 personer) (SSB, 2022f).

Sammensetningen etter landbakgrunn varierer blant annet med den enkeltes alder. For eksempel har seks av ti eldre innvandrere (60 år og over) bakgrunn fra Europa, og tre av ti har bakgrunn fra Asia. I 2021 bodde de eldre innvandrerne i alle landets fylker, men i likhet med innvandrere generelt, er også de eldre innvandrerne klart sentralisert i Viken og Oslo (Dzamarija et al, 2022).

Blant norskfødte med innvandrerforeldre, som er som nevnt en relativt ung gruppe, har den høyeste andelen bakgrunn fra Asia (43 prosent). Videre har om lag hver tredje person i denne gruppen foreldre som har innvandret fra europeiske land, og hver femte har foreldre som kommer fra land i Afrika (SSB, 2022e). Fordelt etter enkeltland, er det flest norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan, Polen, Somalia og Irak. Tre av ti norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra et av disse landene.

Bosettingsmønster

Innvandrere bor mer sentralt enn resten av befolkningen

Som figur 3 viser bodde tre av ti innvandrere i en av de syv mest sentrale kommunene i 2022.  Ser man på befolkningen som helhet, er tilsvarende andel to av ti. Med andre ord er det flere innvandrere som bor sentralt sammenliknet med befolkningen for øvrig. Andelene som bor sentralt varierer imidlertid mellom ulike landgrupper. Bosettingen blant innvandrere fra europeiske land er i mindre grad konsentrert i de mest sentrale kommunene, sammenliknet med innvandrere fra andre land. For øvrige innvandrergrupper er det marginale forskjeller i andelene som bor i de mest sentrale kommunene, selv om innvandrere fra Asia med Tyrkia har den høyeste andelen. 

Figur 3. Andelen etter bokommunens sentralitetsklasse for hele befolkningen og innvandrere. 2022 (SSB, 2022g; SSB, 2022h)

Bosettingsmønsteret henger sammen med innvandringsgrunn, det vil si om personer har kommet som flyktninger og blitt bosatt i en bestemt kommune, eller om de har kommet i forbindelse med jobb eller familieinnvandring. Mange kystkommuner i Nord-Norge og på Vestlandet har en stor andel arbeidsinnvandrere. Innvandrere som har kommet til Norge på grunn av utdanning er naturlig oftest bosatt i de mer sentrale kommuner, mens nyankomne flyktninger gjerne blir bosatt mindre sentralt. Andel familieinnvandrere i kommunen henger ofte sammen med andelen arbeidsinnvandrere og/eller flyktninger som er bosatt i samme kommune (Guldbrandsen et al., 2021).

Bosettingsmønsteret blant flyktninger kan i tillegg endres noe med botid. Flyktninger blir i utgangspunktet bosatt mindre sentralt sett i forhold til bosettingsmønsteret i den øvrige befolkningen. I løpet av fem år etter bosetting velger likevel en del å flytte, og særlig til de mest sentrale kommunene i Norge. Blant flyktningene som ble bosatt i 2011 og 2012, flyttet om lag 20 prosent fra sin første bostedskommune innen fem år etter bosetting.

Dette er en lavere andel enn andelen flyktningene som ble bosatt før 2011, slik SSBs monitor for sekundærflytting viser (Strøm et al., 2020). Dermed viser trenden siden 2011 at flyktninger i økende grad blir boende i kommunen de ble bosatt i. En forklaring som her trekkes frem er at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ser ut til å gi personer med flyktningbakgrunn sterkere tilknytning til sin første bosettingskommune.

Norskfødte med innvandrerforeldre bor mer sentralt enn både innvandrere og den øvrige befolkningen. Blant de som er bosatt i egen husholdning, bor hele 63 prosent i de seks mest sentrale kommunene i landet. Til sammenligning er andelen 32 prosent for innvandrere og 21 prosent for den øvrige befolkningen (Guldbrandsen et al., 2021).

Botid

Hver femte innvandrer har botid på under fem år

Integrering er en prosess som tar tid. For de fleste innvandrere som bosetter seg i Norge vil det ta tid å tilegne seg relevant kompetanse, finne jobb, lære norsk eller knytte sosiale bånd i samfunnet. Derfor er det ikke overraskende at det er positiv sammenheng mellom botid og en rekke indikatorer for integrering. Både sysselsetting og deltakelse i frivillige organisasjoner øker i løpet av de første årene etter ankomst til Norge, og innvandrere med lengre botid har både høyere inntekt og bedre boforhold.

Andelen innvandrere med kort botid har gått ned de siste årene, i takt med det stadig synkende antallet innvandrere som bosetter seg i Norge hvert år. I 2022 hadde hver femte innvandrer bodd i Norge i under fem år. Fem år tidligere, i 2017, hadde hver tredje innvandrer botid på under fem år. I 2022 hadde samtidig litt under halvparten (45 prosent) av alle innvandrere bodd i landet i mindre enn ti år, mens tilsvarende andel lå på 59 prosent i 2017 (SSB, 2022i).

Figur 4. Innvandrere fra utvalgte land, etter botid. 2022 (SSB, 2022i)

Det er forskjeller i fordelingen etter botid mellom innvandrere fra ulike land. Figur 4 viser denne fordelingen for de fem landene med høyest antall innvandrere i Norge i 2022. 64 prosent av innvandrere fra Sverige og 59 prosent av innvandrere fra Somalia, det vil si godt over halvparten i disse gruppene, har bodd i Norge i 11 år eller mer. Tilsvarende andel for innvandrere fra Polen og Litauen er henholdsvis 42 prosent og 28 prosent. Innvandrere fra Syria skiller seg ut her ved å ha lavest andel som har bodd i Norge 11 år eller mer, på 4 prosent, og høyest andel som har botid under 5 år på 41 prosent.

Innvandringsgrunn

Mange av dem med kort botid er arbeidsinnvandrere

Innvandrere kommer til Norge av ulike grunner. Mens noen kommer for å jobbe, studere eller gjenforenes med familien, kan andre være på flukt fra for eksempel krig eller en humanitær krise.

Rundt 38 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2021. Dette er dermed omtrent samme antall som før koronapandemien. Arbeid er den viktigste grunnen til innvandring blant ikke-nordiske statsborgere. I 2021 kom det i alt 16 900 arbeidsinnvandrere til Norge. Deretter innvandret 11 500 personer på grunn av familiære årsaker.  4 300 flyktninger fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov. Om lag 4 400 personer fikk opphold på grunn av utdanning (Kirkeberg, 2022).

Av alle innvandrere som har kommet til Norge siden 1990, er arbeid innvandringsgrunn for 34 prosent. 10 prosent har kommet for å studere, 19 prosent har kommet som flyktninger, mens 36 prosent har kommet for familiegjenforening eller familieetablering i Norge. 1 prosent hadde andre grunner til innvandring (SSB, 2021q).

Figur 5 viser blant annet antallet nyankomne flyktninger og arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge fra 1990 og frem til 2022. Grafen viser også hvordan dette antallet varierer fra år til år, noe som oftehenger sammen med internasjonale forhold og konjunkturer på arbeidsmarkedet.

Figur 5.  Innvandringer til Norge etter innvandringsgrunn. 1990-2021 (SSB, 2021q)

I 2021 hadde ni av ti arbeidsinnvandrerne bakgrunn fra europeiske land.  Så godt som alle flyktninger kom fra land i Asia og Afrika (SSB, 2021q).

Utdanningsnivå

Over halvparten av flyktningene har liten eller ingen utdanning

Blant innvandrere er det relativt flere som mangler utdanning eller kun har utdanning på grunnskolenivå sammenliknet med den øvrige befolkningen. I 2021 hadde 31 prosent innvandrere og 23 prosent grunnskole som høyeste fullførte utdanning mot 23 prosent i den øvrige befolkningen. På den annen side er også andelen som har utdanning på universitets- eller høgskolenivå noe høyere blant innvandrere enn i resten av befolkningen, henholdsvis 39 og 35 prosent (figur 6).

Figur 6. Utdanningsnivå, etter innvandrerkategori og innvandringsgrunn. 2021 (SSB, 2021a).

Figuren viser samtidig at det er betydelige forskjeller i utdanningsnivå for innvandrere med ulik innvandringsgrunn. Over halvparten av flyktningene i Norge mangler utdanning på videregående nivå. Tre av fire som har innvandret for å studere har utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Blant arbeidsinnvandrere er det 45 prosent som har høyere utdanning, som er en relativt høy andel.

Fysisk og psykisk helse

Flyktninger har dårligst helse

Det er store helseforskjeller i ulike grupper i befolkningen med innvandrerbakgrunn. Her finner vi større variasjoner mellom ulike innvandrergrupper enn mellom innvandrere samlet og befolkningen for øvrig. I tillegg til betydelig variasjon mellom innvandrere med ulik landbakgrunn, er det også stor variasjon mellom kvinner og menn. Man finner også variasjon i helse når man ser på innvandringsårsak og botid i Norge. Flyktninger har dårligere helse enn de som kommer til Norge på grunn av familiegjenforening, arbeid eller utdanning (Folkehelseinstituttet, 2018).

Forskning viser at innvandreres helse ofte er god på innvandringstidspunktet, men forverres med tiden. Med andre ord er lang botid i Norge relatert til dårligere helse (Kjøllesdal et al., 2019). Innvandrere med lang botid og dårlige norskkunnskaper har spesielt stor sannsynlighet for ulike helseplager (Folkehelseinstituttet, 2022). Personer som har høy utdanning, er i arbeid og har god økonomi har også bedre helse.  Det er i tillegg en positiv sammenheng mellom helse og god sosial integrering. Opplevd diskriminering, og det å føle liten tilhørighet til både Norge og hjemlandet, er assosiert med dårligere psykisk helse (Kjøllesdal et al., 2019).

Levekårsundersøkelsen blant innvandrere fra 2016 viser at innvandrere har dårligere selvopplevd helse enn befolkningen generelt.  Forekomsten av kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne er omtrent den samme blant innvandrerne som i befolkningen. Likevel vurderte 73 prosent av innvandrere sin helse som svært god eller god, mot 83 prosent i befolkningen for øvrig.

Andelen med psykiske helseplager er imidlertid større blant innvandrerne, som figur 7. viser. Denne andelen var særlig høy blant menn og kvinner fra Tyrkia, Irak, Iran og Pakistan, og kvinner fra Afghanistan. En høyere andel kvinner enn menn rapporterte om psykiske plager, både i befolkningen for øvrig og i innvandrergrupper, med unntak av Eritrea, Somalia og Irak (Vrålstad & Wiggen, 2017).

Figur 7. Selvrapporterte psykiske plager, etter innvandrerkategori og kjønn. Prosent (Kjøllesdal et al., 2019)

Studier fra ulike land finner at innvandrere – trolig noe overraskende – har lavere dødelighet enn befolkningen ellers. Også i Norge finner vi en signifikant lavere dødelighet blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen (Syse, Dzamarija, 2016). Samtidig varierer dødeligheten mellom ulike innvandrergrupper, og gjenspeiler forskjellene i innvandrerhelse beskrevet over. Blant annet ser det ut til at særlig landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid har betydning for dødeligheten.

Eldre innvandrere (60-79 år) som har kommet til Norge for arbeid eller utdanning har lavest dødelighet, mens flyktninger og nordiske innvandrere i samme aldersgruppe har den høyeste dødeligheten. Ingen innvandrergrupper nevnt over har høyere dødelighet enn den øvrige befolkningen. Videre er dødeligheten lavere blant innvandrere med kortere botid i Norge, men blir likere den øvrige befolkningen etter mange år i vertslandet. Høyere dødelighet med lengre botid i Norge kan skyldes ulike forhold. En forklaring kan være at innvandrere i gjennomsnitt har dårligere levekår, boforhold, lavere inntekt og kanskje mer belastende arbeid. En annen forklaring kan være at innvandrere tar etter dårlige vaner i vertslandet. En ytterligere forklaring er at belastningen ved å forlate hjemlandet, slekt/familie, matvaner og kultur medfører stress som på sikt kan bidra til en svekket helse (Dzamarija et al., 2022).

Innvandreres helse under covid-19 pandemien

Sammensatte årsaker til høy smitte med covid-19

Covid-19 pandemien rammet innvandrere hardere enn den øvrige befolkningen og innvandrere var overrepresentert blant påviste smittetilfeller og sykehusinnleggelser. Andel blant personer med innvandrerbakgrunn i perioden fra februar 2020 til juni 2021 utgjorde 4,7 prosent, mens tilsvarende andel for befolkningen uten innvandrerbakgrunn lå på 1,6 prosent. Også blant norskfødte med innvandrerforeldre har smittetallene vært opp mot 4 ganger høyere enn blant norskfødte uten innvandrerbakgrunn (Indseth et al., 2021).

Det er samtidig stor variasjon i smitte og innleggelser innad i befolkningen med innvandrerbakgrunn, og enkelte grupper ble hardere rammet enn andre. Dette gjelder særlig innvandrere fra Pakistan, Somalia, Irak, Tyrkia og Afghanistan. På en annen side hadde innvandrere fra Kina, USA, Finland, Tyskland og Nederland lavere andel påviste tilfeller enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn (Indseth et al., 2021).

Det er identifisert flere forhold som kan ha bidratt til høyere smittenivå i noen innvandrergrupper. Disse er blant annet knyttet til sosioøkonomiske faktorer (yrke, utdanningsnivå, boforhold og inntekt), adferd og nettverk (sosiale miljøer, etterlevelse av råd, internasjonale reiser), personlige kjennetegn (alderssammensetning, familiestørrelse, medisinsk risiko og genetiske forhold), kommunikasjon (språkferdigheter, mediebruk, mottagelighet for informasjon, digitale barrierer) og graden av integrasjon/utenforskap (tillit til myndigheter, tilhørighet, grad av deltakelse i samfunnet) (Indseth et al., 2021).

Med andre ord er årsakene sammensatte og kan ha slått ut forskjellig, også på ulike tidspunkt under pandemien, i ulike innvandrergrupper.