Ny rapport om negativ sosial kontroll gir innsikt
Sentralt for å forstå og forebygge at ungdom med innvandrerbakgrunn utsettes for negativ sosial kontroll, er foreldrenes perspektiver, tradisjoner og orientering mot opprinnelseslandet.
– Rapporten legger grunnlag for videre oppfølging. Tett dialog med foreldre i berørte miljøer og tydelig formidling av hvilke regler som gjelder i Norge, er vesentlig i kampen mot negativ sosial kontroll, sier IMDis direktør Libe Rieber-Mohn.
Onsdag 16. januar presenterte IMDi rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll», som Fafo har laget på oppdrag fra IMDi. Rapporten er basert på spørreundersøkelser og samtaler med foreldre og ungdom. Med særlig fokus på familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka, viser analysene at negativ sosial kontroll er en stor utfordring.
Ekstra utfordringer
Rapporten viser at mange unge med innvandrerbakgrunn opplever begrensinger i hverdagen. De svarer også på hvordan de oppfatter foreldrenes holdninger til kjønn, vennskap og seksualitet, men rapporten får også foreldrene selv i tale.
– Mange barn og unge med innvandrerbakgrunn har foreldre som gir dem strenge rammer og liten frihet til å ta egne valg. De har også høyere sannsynlighet for å rapportere om psykiske plager og lav selvtillit og deltar mindre i fritidsaktiviteter enn jevnaldrende, sier Rieber-Mohn.
Viktig bidrag
IMDi mener rapporten er et viktig bidrag til regjeringens varslede integreringsløft. Den avdekker også positive trender. Foreldre og unge blir mer liberale jo lenger de har bodd i Norge. Unge er mer liberale enn foreldregenerasjonen, særlig blant unge oppvokst i Norge.
Svarene ungdom som har deltatt i undersøkelsen gir, viser at flertallet lever som jevnaldrende. De fleste er også mer liberale enn foreldrene er. Et mindretall både gutter og jenter, lever med streng sosial kontroll. Mange av disse har det krevende og flere lever såkalte dobbeltliv.
– I enkelte miljøer nektes unge omgang med venner på fritiden og omgang med det motsatte kjønn. Rapporten viser tanke- og handlingsmønster hos enkelte foreldre som vil kreve kontinuerlig innsats for å forebygge og bekjempe. Her må vi ta tak, sier Rieber-Mohn.