Hvis jeg ble spurt
om hvordan det er å leve i skjul,
så ville jeg svart det helt åpenbare;
det er som å leve i en verden
hvor du ikke eksisterer.
Men det er også å ha
fire forskjellige navn
hvor du ikke lenger reagerer
på navnet du fikk da du ble født.
Det er å alltid ha en dekkhistorie klar
i situasjoner hvor det kan komme
spørsmål om hvem du er
og hvor du kommer ifra.
Det er å skrive lange lister
på de vanligste for- og etternavnene
som kan brukes neste gang
det gamle må begraves.
Det er å flytte 18 ganger på 6 år,
i snitt 4 måneder på hvert sted,
og fortsatt måtte svare på spørsmålet
‘’hvorfor pakker du ikke opp tingene dine?’’
Det er å alltid passe på
å ikke samle på seg flere ting
enn det som får plass
neste gang du må flytte (les: flykte).
Hvis jeg ble spurt
om hvordan det er å leve i skjul,
så ville jeg ikke bare
svart det helt åpenbare.
Tekst: Anonym innsender 23 år