De fleste barn og unge har stor glede av å besøke sin familie i utlandet i sommerferien. Dessverre vet vi at noen barn og unge opplever å bli tatt med til utlandet mot sin vilje eller holdes tilbake ved feriens slutt. Et ufrivillig utenlandsopphold kan innebære en risiko for tvangsekteskap, æresrelatert vold eller kjønnslemlestelse.
Det er dessverre svært begrensede muligheter for hva norske myndigheter kan gjøre når et barn er blitt ufrivillig etterlatt i utlandet. Å forebygge at barn og unge utsettes for skadelige utenlandsopphold er derfor svært viktig.
Hvordan forebygge ufrivillige reiser?
Lærere og ungdomsarbeidere kan bruke historiene og videoene på Nora til å undervise om risikoen for ufrivillige utenlandsopphold og ulike former for negativ sosial kontroll. Du kan også dele kontaktinformasjonen som ligger på Nora. Det er større sjanse for at ungdom vil ta kontakt om det er aktuelt hvis du viser kjennskap til tematikken. Vi erfarer at minoritetsungdom ønsker å lære om tematikken, samtidig som det er viktig at dette ikke blir gjort på en stigmatiserende måte. IMDis minoritetsrådgivere kan være gode samarbeidspartnere hvis du vil snakke om tematikken.
Hvert år sender regjeringen ut et beredskapsbrev til skoler og relevante instanser for å forebygge ufrivillige reiser. I dette brevet finner du en helhetlig oversikt over aktuellt lovverk og alle stedene du som hjelper kan ta kontakt. I mai og juni 2023 gjennomfører Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en SOME-kampanje rettet mot ungdom. Kampanjen vises på TikTok, Snapchat og Instagram for å skape mer bevisthet blant ungdom.
Hva kan være indikasjoner på at noen kan bli ufrivillig etterlatt?
Det er vanskelig å forutse om en sommerferie blir til en ufrivillig reise. Ungdommer som allerede opplever negativ sosial kontroll i Norge kan ha større risiko for å bli etterlatt i utlandet. Foreldres motivasjon for å etterlate et barn hos familien i hjemlandet kan handle om ulike ting. Foreldrenes intensjon bak utenlandsoppholdet er ofte god, men kan føre til en vanskelig situasjon for barnet. Eksempelvis kan et opphold i utlandet fremstå som en god løsning for foreldrene til en ungdom som har utviklet et rusproblem eller havnet i et dårlig miljø. Det er uansett sak en fordel å kjenne til familieforholdene og ha god kommunikasjon med foreldre og foresatte hos ungdom i risiko.
Hva bør du gjøre ved en bekymring ?
- Ikke hold din bekymring for deg selv! Drøft den med en kollega eller med en fagperson på slike saker, se forslag om hvem du kan kontakte under.
- Ta en samtale med ungdommen det gjelder i god tid før skoleferien. For mange ungdommer er det skambelagt å snakke om familieforhold, gi dem tid og mulighet for å møtes flere ganger. Dersom du opplever at ungdommen er ambivalent og ikke vil snakke kan du informere om hjelpetilbud som Røde kors telefonen hvor unge selv kan ta kontakt anonymt.
- I tilfeller hvor man er bekymret for en utenlandsreise vil man ofte råde ungdommen til å ikke reise fordi det er for risikabelt. Det er da svært viktig at ungdommen opplever støtte fra flere voksne og ikke står alene i avgjørelsen. Dersom den unge blir overlatt med dette ansvaret vil ofte presset fra familien for å reise veie tyngst.
- I noen tilfeller er det riktig å snakke med foreldrene om din bekymring. Er du usikker på om dette øker riskoen for et ufrivillig utenlandsopphold bør du drøfte det i forkant.
- Vi anbefaler å kontakte Kompetanseteamet på telefon 478 090 50 for å få god faglig veiledning . Kompetanseteamet er et nasjonalt team med lang erfaring på blant annet ufrivillige utenlandsreiser. De gir råd og veiledning til hjelpere og utsatte. Du kan ringe dem uansett hvor du jobber og drøfte større eller mindre bekymringer. Du kan få råd og veiledning om risikovurdering, hva du bør kartlegge nærmere og hvordan du kan snakke med den unge og/eller familien.
- Hvis du jobber på en skole eller i et område i Norge der IMDi har utplassert en av sine 59 minoritetsrådgivere kan disse kontaktes for å få råd. IMDis minoritetsrådgivere har spesiell kompetanse på negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og er utplassert på ungdoms- og videregående skoler i alle fylker. De gir både veiledning til skoler og fagpersoner og følger opp ungdommer med samtaler.
- Er du kjent med at det er en akkutt fare for et ufrivillig utenlandsopphold bør du kontakte barnevernet og politiet snarest. Husk muligheten til å drøfte en sak anonymt om du er i tvil om meldeplikten er utløst.
- Dersom du vet at et barn eller en ungdom allerede er ufrivillig etterlatt i utlandet anbefaler vi å ta kontakt med Kompetanseteamet for råd og veiledning om hvordan saken bør håndteres videre. Norske myndigheter har integeringsrådgivere utplassert på de norske ambassadene i Jordan (Amman), Pakistan (Islamabad), Tyrkia(Islamabad) og Kenya (Nairobi). Integreringsrådgiverne dekker større regioner. Rådgiverne gir konsulær bistand til norske borgere i utlandet. negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatatert vold.