Lær fra andre

Kartlegging og kompetanseheving for mennesker med innvandrerbakgrunn

Gloppenmodellen er ein annleis måte å drive fagutdanning. Det er behovet i marknaden saman med ynskje til deltakarane som saman avgjer kva utdanningar som vert sett i gang.

Sisters in Business er en sosial entreprenør som samarbeider med Asker kommune, NAV Asker, Fylkesmannen i Viken og Ikea Norge. Gjennom lokal tekstilproduksjon gir modellen kvinner opplæring i håndverksarbeid og tilbyr jobb.

YrkesKomp er et samarbeidsprosjekt i Drammen kommune. Her får innvandrere med liten eller ingen formalkompetanse opplæring innen bygg- og anleggsfag, eller restaurant- og matfag.

Borgen nærmiljøsentral i Asker oppretta og driv den sosiale entreprenøren KIME. Kafe KIME er ein opplæringsarena for innvandrarkvinner som ønskjer å jobbe i mat- og serveringsbransjen.

Lørenskog kommune har laget et informasjonshefte for å forberede innvandrere til praksis på skole, skolefritidsordning (SFO) eller aktivitetsskole (AKS).

Lørenskog kommune har laga ei rutinehandbok for innvandrarar om kvalifisering til fagbrev på arbeidsplassen. Rutinane er laga slik at fleire kan delta i opplæring som fører til formell kompetanse og dermed høve til varig tilknyting til arbeidslivet.

Flyktning- og innvandrertjenesten i Lørenskog kommune har utviklet et digitalt, arbeidsrettet undervisningsopplegg som et alternativ til praksis under korona-nedstengningen.

Larvik kommune har lang erfaring med å gi deltakere som har høyere utdanning fra hjemlandet mulighet til intensiv norskopplæring. Tiltaket «Fra A1 til B2 på ett år» ga deltakerne en raskere progresjon enn ved ordinært opplæringsløp.

Fjell kommune (nå Øygarden) har ansatt nyankomne flyktninger med høyere utdanning eller lang arbeidserfaring i 2-årige prosjektstillinger. Deltakerne har i tillegg fått tilrettelagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Voksenopplæringssenteret i Bærum driver yrkesrettet opplæring i norsk og arbeidslivskunnskap for innvandrere med høyere utdanning og arbeidserfaring. Tiltaket skal styrke deltakernes norskferdigheter og introdusere dem for aktuelle yrkesveier.

Arendal kommune har gitt norskundervisning med rask progresjon til innvandrere med høyere utdanning slik at de raskt kan komme ut i jobb. Tiltak som kombinerer språkopplæring, språkpraksis og nettverksbygging har gitt gode resultater.

Hammerfest kommune driver kafé som praksisplass for hjemmeværende innvandrerkvinner. Tiltaket har ikke bare arbeid som mål. Kafé Nordvest fungerer også som flerkulturell møteplass mellom innvandrere og lokalbefolkning.

Veien til fagbrev er ofte lang og uoversiktlig for innvandrere med lite skolegang som vil raskt i jobb. Asker kommune gjør suksess med en kombinasjon av fagkurs, bransjerettet norskopplæring og praksisplass.

Arendal kommune har tatt i bruk nettbrett i norskopplæringen for deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn i introduksjonsprogrammet. De mener nettbrett gjør læring utenfor skoletiden enklere, det gir mengdetrening og digital kompetanse.

– Vi kan ikke være stolte av et mål om å få 80 prosent ut i arbeid. Målet må være 100 prosent, sier Toril Sundal Leirset. Hun har ledet prosjektet Levanger Arena Arbeid, som har innvandrerkvinner med liten utdanning og yrkeserfaring som målgruppe.

I Trondheim blir Kvalifiseringssenteret for Innvandrere sett på som rekrutteringspartner for bedrifter. Det er resultatet av et systematisk arbeid mot arbeidsgivere.

Arbeidet med deltakarar i introduksjonsprogram i Grimstad har eit ope fokus. Borte er sy- og strikkekurs; no skal alle ut på ein arbeidsplass for å snakke norsk! Det gjer dei gjennom tre til fire semester – også i alle skuleferiane.