Her finner du eksempler på tiltak, maler og verktøy fra integreringsarbeid i kommuner og frivillige organisasjoner.
Flyktning- og innvandrertjenesten i Lørenskog kommune har utviklet et digitalt, arbeidsrettet undervisningsopplegg som et alternativ til praksis under korona-nedstengningen.
Caritas Norge har etablert en digital veiledningstjeneste der innvandrere kan få informasjon og veiledning på en rekke språk.
I Oslo har barn og unge fått tilbud om digital leksehjelp under koronautbruddet gjennom prosjektet Stolte Jenter. Hensikten har vært å tilby en støtte for de som har trengt ekstra veiledning og oppfølging med skolearbeidet i denne krevende tiden.
I Haugesund har deltakere i introduksjonsprogrammet fått tilbud om digitale refleksjonsgrupper. Hensikten har vært å skape alternative treffpunkter, praktisere norsk og tilby en arena for sosial kontakt.
Ålesund kommune har kombinert WhatsApp, papiroppgaver og YouTube for å gi digital norskundervisning til elever i alfabetiseringsklassen. Med video kan lærerne gi instruksjon til elever som ikke kan bruke skriftspråket.
Kinn kommune i Vestland går alternative vegar slik at minoritetsforeldre kan hjelpe borna sine med heimeskule under koronakrisa.
Arendal kommune har tatt i bruk nettbrett i norskopplæringen for deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn i introduksjonsprogrammet. De mener nettbrett gjør læring utenfor skoletiden enklere, det gir mengdetrening og digital kompetanse.
– Vi kan ikke være stolte av et mål om å få 80 prosent ut i arbeid. Målet må være 100 prosent, sier Toril Sundal Leirset. Hun har ledet prosjektet Levanger Arena Arbeid, som har innvandrerkvinner med liten utdanning og yrkeserfaring som målgruppe.