Juridisk veileder til integreringslovens midlertidige kapittel 6A

Sist oppdatert: 22. juli 2024

Om denne veilederen

Målgruppen for veilederen er hovedsakelig kommunalt ansatte som jobber med ordningene i integreringsloven. I teksten er det liten bruk av løpende referanser til nærmere paragraf, ledd eller punktum. Det forutsettes at leseren har lovteksten tilgjengelig, eksempelvis fra lovdata.no, slik at veilederen heller kan omtale innholdet i lovbestemmelsen.

De viktigste kildene for denne veilederen er:

Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina og Innst. 352 L (2021–2022).
Prop. 90 L (2022-2023) Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.) og Innst. 353 L (2022-2023)
Prop. 72 L (2023–2024) Endringer i barnetrygdloven og midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.) og Innst. 430 L (2023-2024)

Videre har IMDi bedt Arbeids- og inkluderingsdepartementet om avklaring av flere spørsmål, og disse avklaringene er innarbeidet i denne veilederen.

Denne veilederen vil bli oppdatert med praksisavklaringer etter hvert som de eventuelt foreligger.

Til slutt i veilederen er det utarbeidet en tabell med to kolonner som viser hvor det er forskjell på rettigheter og plikter for personer som omfattes av integreringslovens vanlige regler og for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse etter midlertidig kapittel 6A.

Hvem reglene gjelder for

De midlertidige bestemmelsene i kapittel 6A trådte i kraft 15. juni 2022. Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina etter utlendingsloven § 34 ble vedtatt 11. mars og gjelder personer som forlot landet etter krigens utbrudd 24. februar 2022.

Integreringsloven kapittel 6A gjelder for personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse fra og med 11. mars 2022. De midlertidige reglene gjelder ikke for personer som er familiegjenforent med en person med kollektiv beskyttelse. Disse personene omfattes av de ordinære reglene i integreringsloven. De midlertidige reglene reduserer lovpålagte krav, men er ikke til hinder for at tilbudet som gis er mer omfattende.

De midlertidige bestemmelsene for personer med kollektiv beskyttelse gjelder til 1. juli 2026. Kapittel 6A trådte i kraft 15. juni 2022 og gjaldt til 1. juli 2023, for så å bli forlenget med ett år, til 1. juli 2024. I juni 2024 ble bestemmelsene vedtatt forlenget, med enkelte tilpasninger, i to nye år.

Det er allikevel gitt regler om introduksjonsprogram som har lengre tidshorisont enn dette. Dette betyr at det vil kunne gis introduksjonsprogram og opplæring i norsk med lenger varighet enn 1. juli 2024. Det vil på et senere tidspunkt bli behov for overgangsregler.

Registrering i Nasjonalt introduksjonsregister

Kommunen har plikt til å registrere vedtak og deltakelse i NIR for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som omfattes av midlertidig kapittel 6A i integreringsloven. For mer informasjon se: Endringer i NIR som følge av fordrevne fra Ukraina

Tilskudd

Integreringstilskudd og særskilt tilskudd for enslige mindreårige utbetales automatisk til kommunen.

Norsktilskudd krever vedtak i NIR, før det utbetales automatisk til kommunen. Denne funksjonaliteten er ikke på plass ved ikrafttredelsen.

For informasjon om tilskudd til kommuner for personer som omfattes av midlertidig kollektiv beskyttelse, se: Tilskuddsordninger, spørsmål og svar

Opplæring i mottak

Integreringsloven § 37 a regulerer at asylsøkere som er i målgruppen for ordningen med kollektiv beskyttelse ikke har plikt til å delta i opplæring i mottak. Dette innebærer også at kommunen ikke har plikt til å sørge for opplæring til denne gruppen.

Det vises videre til at det er bevilget midler til norskopplæringsordningen for å gi et tilbud til personer med midlertidig beskyttelse i påvente av bosetting eller ordinært tilbud.

Dette fritaket fra plikt til opplæring i mottak for fordrevne fra Ukraina får ikke stor praktisk betydning, forutsatt at bosetting fra mottak går raskt. Etter integreringsloven § 5 er en person kun å anse som «asylsøker» frem til søknaden om beskyttelse er realitetsbehandlet. For de fordreven fra Ukraina skal søknadene behandles kollektivt, altså uten individuell behandling, og det tar for de fleste kun noen dager fra søknad er registrert til opphold er innvilget. For beboere på mottak som har fått innvilget tillatelse på individuelt grunnlag oppstår rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap på tidspunktet for innvilget tillatelse. For personer med midlertidig kollektiv beskyttelse oppstår retten først ved bosetting etter avtale. Dersom gruppen med kollektiv beskyttelse ikke bosettes raskt, vil det kunne bli en lengre periode uten opplæring i norsk.

På grunn av dette er det i § 37 e første ledd bokstav a gitt hjemmel til at departementet kan gi midlertidig forskrift om blant annet målgruppene for og rettigheter og plikter til opplæring i mottak. Denne forskriftshjemmelen er per 15. juni 2022 ikke benyttet.

Eksempel:

En kommune har ikke tidligere ikke vært vertskommune for mottak, men i mars 2022 ble det etablert et akuttmottak. Beboerne på mottaket, som alle er fordrevne fra Ukraina, etterspør opplæring. Kommunen er ikke pliktig å tilby opplæring til asylsøkere på mottaket.

Kompetansekartlegging og karriereveiledning

Kompetansekartlegging

Integreringsloven § 37 b regulerer at fordrevne fra Ukraina ikke har rett og plikt til kompetansekartlegging før bosetting. Det innebærer også at vertskommuner for mottak ikke har plikt til å kartlegge kompetansen til personer i denne gruppen som bor i mottak.

Fordrevne fra Ukraina får etter integreringsloven § 37 b rett, men ikke plikt, til å gjennomføre kompetansekartlegging i bosettingskommunen etter integreringsloven § 10.

Personer som deltar i introduksjonsprogram etter de midlertidige reglene i integreringsloven § 37 c skal ha både rett og plikt til kompetansekartlegging etter § 10. Formålet med endringen er å harmonisere reglene om kompetansekartlegging og integreringsplan.

Sammenlignet med kompetansekartlegging etter de vanlige reglene er det en utvidelse av formålet med kompetansekartleggingen. Dette må ses i sammenheng med den uttalte politiske målsettingen om at fordrevne fra Ukraina skal raskest mulig i lønnet arbeid, gitt de forutsetninger denne gruppen har.

For kartleggingen gjelder introduksjonsloven § 10 når det gjelder kartleggingens innhold. Dette innebærer at kartleggingen minst skal omfatte språkkunnskaper, utdanning, arbeidserfaring og annen relevant kompetanse. Dette er opplysninger som er relevante både for å avgjøre om personen er aktuell for tilgjengelige arbeidsplasser og for hvordan et introduksjonsprogram best kan tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. Kartleggingen utføres eventuelt i IMDi sitt digitale system for kompetansekartlegging.

Eksempler:

En person har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse og venter på vedtak om bosettingskommune fra IMDI. Vedkommende har ikke rett eller plikt til å delta på kartlegging av sin kompetanse.
En person har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse og har blitt bosatt etter avtale i en kommune. Vedkommende har ikke rett eller plikt til å delta på kartlegging av sin kompetanse i bosettingskommunen. Dersom personen deltar i introduksjonsprogrammet, har personen rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging.

Karriereveiledning

Etter integreringsloven § 37 b har fordreven fra Ukraina kun en rett, men ikke en plikt, til å gjennomføre karriereveiledning etter integreringsloven § 11.

Det er opp til fylkeskommunen å avgjøre om denne karriereveiledningen skal gjennomføres før eller etter oppstart av introduksjonsprogram, eller når det oppstår behov. Fylkeskommunen står fritt til å avgjøre hvordan tilbudet om karriereveiledning skal organiseres, for eksempel bruk av private tilbydere.

Det gjøres unntak fra integreringsloven § 11 fjerde ledd, som regulerer at når karriereveiledningen er gjennomført bør det gis en anbefaling om arbeid eller utdanning innenfor rammen av integreringsloven §§ 13 og 14. Dette unntaket fra de normale reglene medfører at fylkeskommunen ikke forventes å gi en anbefaling om sluttmål, varighet, innhold i og omfanget av introduksjonsprogrammet. Opplysninger fra individuell karriereveiledning registreres eventuelt i karriereveileders notat i IMDinett.

Introduksjonsprogram

Innledning

Reglene for introduksjonsprogram for personer som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse følger av integreringsloven § 37 c. Introduksjonsprogrammet for denne gruppen avviker fra integreringslovens vanlige regler på flere sentrale punkter. Samtidig vil integreringsloven sine vanlige regler gjelde der noe annet ikke er bestemt.

Integreringsloven § 37 c første ledd fastsetter at integreringsloven §§ 8 og 9 gjelder for introduksjonsprogram etter § 37 c. Dette innebærer at personkretsen for å delta i introduksjonsprogram aldersmessig er gruppen mellom 18 og 55 år, og at alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende. Videre må personen være bosatt i kommunen etter avtale med integreringsmyndighetene og ha bodd i kommunen mindre enn to år for at vedtak om introduksjonsprogram kan treffes.

Introduksjonsprogram etter § 37 c gir rett til deltakere som har avvist eller avbrutt introduksjonsprogram på grunn av arbeid i Norge. Fristen på to år gjelder fortsatt, slik at fristen for å kunne starte opp eller komme tilbake til et introduksjonsprogram er to år fra bosetting i en kommune. Fristen forlenges ikke for eksempel av at en person først har gått ut i arbeid og deretter ønsker å starte i introduksjonsprogram. Så lenge det er fattet vedtak om introduksjonsprogram innen fristen, kan fristen for gjennomføring av programmet imidlertid strekke seg ut over to år fra bosettingsdato.

Personer som etter bosetting flytter til en annen kommune, vil ikke ha rett til introduksjonsprogram i tilflyttingskommunen dersom ikke flyttingen er avtalt med tilflyttingskommunen. Personer som flytter tilbake til den opprinnelige bosettingskommunen beholder retten til introduksjonsprogram der.

Tilbud om introduksjonsprogram for personer mellom 55 og 67 år - livsopphold

Kommunene kan tilby introduksjonsprogram etter integreringsloven § 37 c til fordrevne fra Ukraina mellom 55 og 67 år.

Gjennom deltakelse i introduksjonsprogrammet vil personene få støtte til livsopphold gjennom introduksjonsstønaden. Dette vil bidra til at personene er i aktivitet og at de får mulighet til å lære norsk eller et annet språk som del av introduksjonsprogrammet.

Det er kun de som er mellom 18 og 55 år som har rett til å delta i introduksjonsprogram, men kommunen kan likevel tilby introduksjonsprogram til personer som er eldre enn 55 år, jf. integreringsloven § 8 tredje ledd. Formålet med bestemmelsen et å vise kommunene at de kan benytte de kvalifiseringstiltak som inngår i introduksjonsprogram for en større personkrets. Det er ikke en lovpålagt oppgave, og da heller ikke en rettighet den enkelte har krav på. I en kommune vil det ofte være politiske eller administrative føringer på om de etatene som er ansvarlig for forvaltning av introduksjonsprogram også skal tilby tjenester ut over det som er pålagt kommunene i lov. Kommunenes vurdering etter § 8 tredje ledd er underlagt forvaltningsskjønnet.

Dette gjelder også for fordrevne fra Ukraina. Det har kommet en relativt stor gruppe personer mellom 55 og 67 år og kommunene mottar integreringstilskudd for denne gruppen.

Hva innebærer rett?

Retten innebærer at kommunen vedkommende er bosatt i skal tilby introduksjonsprogram om vedkommende ønsker det. Dersom personen har jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid kan kommunen imidlertid avslå krav om introduksjonsprogram for. Tilnærmet fulltid må forstås på samme måte som «fulltid» i introduksjonsprogrammet, som er mellom 30 og 40 timer i uken. Dersom personen på et senere tidspunkt mister jobben, vil vedkommende ha rett til program. Les mer om retten til å starte og gjenstarte i program lenger ned på siden.

Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av program så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting.

Vilkåret om «nyankommet» gjelder også etter rett til introduksjonsprogram etter § 37 c. Personer i målgruppen må ha bodd i en kommune i mindre enn to år når vedtak om introduksjonsprogram treffes. Det er ikke gitt lengre frist for de som har gått ut i arbeid.

Deltakelse i introduksjonsprogram etter § 37 c gir rett til introduksjonsstønad etter de ordinære reglene i integreringsloven kapittel 5. Selv om personer med kollektiv beskyttelse har «rett, men ikke plikt» til å delta i introduksjonsprogram, vil de være forpliktet til å møte opp på de planlagte aktivitetene dersom de først velger å delta. Det er ikke gjort unntak fra bestemmelsene om trekk i introduksjonsstønad for personer med kollektiv beskyttelse. Ved fravær som det ikke er gitt tillatelse til, skal kommunen derfor gjøre trekk i introduksjonsstønaden på vanlig måte.

Dersom en deltaker i introduksjonsprogram får jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid, skal programmet avsluttes. Det er ikke åpning for skjønnsmessige vurderinger, det vil si at programmet skal avsluttes dersom personen går ut i jobb eller er kommet så langt i en ansettelsesprosess at personen har tilbud om jobb.

Fulltid skal forstås på samme måte som "fulltid" i introduksjonsprogrammet, som er mellom 30 og 40 timer i uken. Det forutsettes at den enkelte deltaker på eget initiativ informerer kommunen om et jobbtilbud eller eventuell arbeidsdeltakelse på tilnærmet fulltid. Dersom en deltaker forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger, kan kommunen vedta at introduksjonsstønaden skal betales tilbake, se integreringsloven § 25 tredje ledd.

Etter integreringslovens vanlige regler bortfaller retten til å delta i introduksjonsprogram dersom deltakeren har «avbrutt eller avvist» deltakelse, og tilsvarende kommunens plikt til å tilby introduksjonsprogram. Dette vil ha den konsekvens at en tidligere deltaker som har behov for ytterligere kvalifisering kan nektes dette av kommunen og mulighetene for å motta introduksjonsstønad faller også bort.

Det er kun de som faktisk har mottatt et tilbud om å delta, og takket nei til tilbudet, som kan sies å ha avvist å delta i introduksjonsprogram. En person anses å ha fått tilbud av en kommune når det er fattet vedtak om deltakelse eller det på annen måte er gitt tydelig uttrykk for at vedkommende gis mulighet til å delta i introduksjonsprogram i kommunen.

Når det gjelder avbrytelse og avvisning, må det som utgangspunkt kreves uttrykkelig avbrytelse eller avvisning fra den enkelte. Fravær er ikke tilstrekkelig, da opplæringen eller programmet under disse omstendighetene kan stanses. Personer som flytter eller forsvinner anses for å ha avbrutt eller avvist deltakelse.

Etter § 37 c femte ledd, gjelder retten til introduksjonsprogram også for personer som har avvist eller avbrutt deltakelse på grunn av arbeid i Norge. Det er antatt at mange i denne personkretsen vil gå ut i det ordinære arbeidslivet kort tid etter at de har fått innvilget opphold i Norge. Det er allikevel ønsket at det skal være mulig å gå tilbake/påbegynne introduksjonsprogram etter at en har hatt jobb. Det kan være at jobben ikke ble det som var forespeilet, at stillingsprosenten har gått ned eller at en trenger mer oppæring i norsk for å komme inn på høyere utdanning.

Det er kun arbeid i Norge som gir rett til å gjeninntre i programmet etter bestemmelsen. Personer som tar arbeid utenfor Norge omfattes ikke av bestemmelsen. Dette innebærer at en person med kollektiv beskyttelse som får arbeid i Ukraina etter frivillig tilbakevending ikke har rett til å gjeninntre i sitt introduksjonsprogram etter eventuell retur til Norge.

Det å drive et nettbasert selskap utenfor Norge, fra Norge, kan anses som arbeid etter § 37 c femte ledd.

Eksempel:

En 40 år gammel mann med midlertidig kollektiv beskyttelse ble bosatt etter avtale med kommunen hvor han hadde bodd siden ankomst til Norge. Han begynte i et seks måneders vikariat hos en lokal arbeidsgiver. Etter utløpet av vikariatet står han uten jobb, og ønsker å begynne i introduksjonsprogram. I denne situasjonen har personen rett til å delta i introduksjonsprogram og kommunen har plikt å tilby program

Hva innebærer det at det ikke er plikt?

Etter integreringslovens vanlige regler fastsettes det i tillegg til en rett til å delta en plikt til å delta i introduksjonsprogram for personkretsen som omfattes av bestemmelsen om introduksjonsprogram. Konsekvensene av brudd på denne plikten er ikke direkte regulert i integreringsloven, men har betydning for mulighetene for å få støtte til livsopphold gjennom Arbeid- og velferdsetaten (NAV). Dette fordi det er et vilkår for slik støtte at andre muligheter for forsørgelse er forsøkt, og introduksjonsstønaden er et grunnlag for forsørgelse.

Selv om det ikke fastsettes en plikt til å delta i introduksjonsprogrammet etter § 37 c, innebærer det ikke at personer i denne gruppen står fritt til å velge å få støtte til livsopphold fra Arbeid- og velferdsetaten. Introduksjonsprogrammet og introduksjonsstønaden deltakelse er en rettighet den enkelte kan benytte seg av, og ved en eventuell søknad om økonomisk sosialhjelp eller behov for arbeidsrettet oppfølging vil NAV-kontoret kunne henvise vedkommende til å delta i introduksjonsprogrammet.

Innhold i introduksjonsprogram

Introduksjonsprogrammet etter integreringsloven § 37 c skal minst bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer og et språktilbud. For introduksjonsprogram med sluttmål om arbeid skal gjelder det et minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer. Minstekravet innebærer at arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst skal utgjøre 15 timer i uken.
Minstekravet inntrer fra den fjerde måneden i programmet.
Minstekravet kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, korte yrkes- eller bransjekurs, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller andre lignende tiltak. Listen er ikke uttømmende.
Det samme minstekravet gjelder hvis introduksjonsprogrammet forlenges.

Språktilbudet kan være norsk eller engelsk. Språktilbudet i introduksjonsprogram etter integreringsloven § 37 c kan gis i ulike former, for eksempel som språkpraksis på arbeidsplassen. For deltakere som har barn under 18 år, eller får barn i løpet av programmet, skal også kurs i foreldreveiledning inngå. Integreringsforskriften § 3 om foreldreveiledning åpner for at kommunen kan redusere antall veiledningsmøter/-samtaler ved foreldreveiledning dersom kapasitetssituasjonen i kommunen gjør det nødvendig.

Språktilbudet kan være opplæring i norsk etter § 37 d eller et annet norsk eller engelsk språktilbud. Retten til et engelsk språktilbud vil avhenge av den enkeltes sluttmål for programmet. For eksempel vil overgang til arbeid i en bransje der arbeidsspråket er engelsk eller studier på engelsk, kunne tilsi et engelsk språktilbud.
I tilfeller der deltakerens språktilbud i introduksjonsprogrammet er noe annet enn norskopplæring etter § 37 d, har personen rett til norskopplæring etter § 37 d i ett år.
Personer som har hatt opplæring i norsk etter § 37 d som en del av programmet, og ennå ikke har nådd norskmålet sitt, har fortsatt rett til denne opplæringen i inntil ett år dersom de avslutter programmet, eksempelvis på grunn av overgang til arbeid.

Både lønnet arbeid, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning kan inngå i programmet, helt eller delvis.

Digital ukrainsk videregående opplæring kan inngå som del av introduksjonsprogrammet etter integreringsloven § 37 c, men kan ikke utgjøre hele innholdet av programmet. Det samme gjelder nettbasert høyere utdanning fra annet land. Vilkåret om at innholdet i introduksjonsprogrammet skal støtte deltakeres sluttmål gjelder også her.

De minstekravene som er tatt ut i forhold til integreringslovens vanlige regler for introduksjonsprogram er opplæring i norsk, opplæring i samfunnskunnskap og kurs i livsmestring. Det påpekes i forarbeidene at kommunene står fritt til å tilby tjenester selv om det ikke er lovpålagt.

Hensikten er å redusere de lovpålagte kravene, slik at kommunene i større grad kan tilpasse innholdet i introduksjonsprogrammet for denne gruppen ut fra kapasitet lokalt og de særlige hensyn som gjelder for denne gruppen.

Lengden på og sluttmål for introduksjonsprogram

Integreringslovens § 37 c skiller mellom deltakere som minimum har utdanning på videregående nivå fra før, og de som ikke har det. Det er i integreringsforskriften § 43 a fastsatt at personer med fullført videregående skole fra Ukraina anses for å ha utdanning på videregående nivå.

Personer som har fullført videregående opplæring fra Ukraina, og som ikke har ett års høyere utdanning i tillegg, kan delta i introduksjonsprogram i inntil ett år, dersom de har sluttmål om overgang til høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning. Sluttmål kan for eksempel være å påbegynne kompletterende utdanning eller å oppnå generelle studiekompetanse. Programmet kan ikke forlenges. Resten av den kompletterende utdanningen må da fullføres utenfor rammene av introduksjonsprogrammet.

Personer med utdanning på videregående nivå eller høyere fra før og som har arbeid som sluttmål, kan delta i introduksjonsprogram i inntil seks måneder. De ytre rammene for programtiden fastsettes individuelt med tanke på at den enkelte skal nå sitt sluttmål i løpet av ordinær tid.

Programmet kan forlenges med inntil seks måneder slik at samlet tid i programmet blir 1 år. Spørsmålet om forlengelse av introduksjonsprogrammet skal avgjøres med utgangspunkt i deltakerens sluttmål Det kan ikke fra starten av settes et sluttmål som det er helt klart ikke kan oppnås etter ordinær tid, seks måneder. Det er først når den ordinære perioden nærmer seg ferdig at kommunen kan ta stilling til om vilkårene for en eventuell forlengelse er oppfylt.

Programmet kan kun forlenges hvis det er grunn til å forvente at deltakeren vil oppnå sitt sluttmål ved forlengelse. Det er ikke nok at deltakeren vil komme nærmere sluttmålet ved en forlengelse, en forlengelse er kun aktuelt dersom det er realistisk at deltakeren vil kunne oppnå sluttmålet sitt med forlengelsen. Denne vurderingen er underlagt kommunenes skjønn, og kommunen må gjøre en konkret helhetsvurdering av deltakerens progresjon, hvor nært deltakeren er å nå sluttmålet, om deltakeren er avhengig av kommunenes hjelp for å nå sluttmålet og deltakerens motivasjon. En forlengelse er særlig aktuelt dersom det kan medføre at deltakeren oppnår formelle kvalifikasjoner. Formelle løp for utdanning kan ved behov bli fullført med finansiering av livsopphold fra Lånekassen.

Personer som ikke har utdanning på videregående nivå, kan delta i et introduksjonsprogram med varighet slik som integreringslovens vanlige regler i § 13 tredje eller fjerde ledd fastsetter. Dette innebærer at for deltakere under 25 år skal programmet vare mellom tre måneder og tre år og kan forlenges med inntil ett år. Har deltakeren andre sluttmål enn fullført videregående opplæring, skal programmet vare mellom tre måneder og to år og kan forlenges med inntil ett år. For øvrige deltakere som ikke har utdanning på videregående nivå skal programmet vare mellom tre måneder og to år og kan forlenges med inntil et år. Har deltakeren sluttmål om fullført videregående opplæring, skal programmet vare mellom tre måneder og tre år og kan forlenges med inntil et år.

Kommunen fastsette sluttmål for deltakelsen i program etter integreringsloven § 37 c. For disse deltakerne skal sluttmålet for programmet være overgang til lønnet arbeid, høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning. Videre kan programmet kun forlenges hvis det er grunn til å forvente at deltakeren vil oppnå sitt sluttmål ved forlengelse. Programmet skal avsluttes når deltakeren oppnår sitt sluttmål eller de ytre grensene for program er nådd.

Særlig om korte introduksjonsprogram - sluttmål og innhold

De fleste voksne med midlertidig kollektiv beskyttelse har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før. De er i målgruppen for et kort introduksjonsprogram. Det forventes at deltakere i introduksjonsprogram med medbrakt kompetanse går raskt over i arbeid eller utdanning.

Utgangspunktet er at disse deltakerne skal oppnå sluttmålet sitt i løpet av seks måneder. Kommunen må dermed sette et sluttmål som er mulig å oppnå innen den tiden. Når kommunen setter sluttmålet må kommunen ta hensyn til hvilke muligheter og jobber som finnes lokalt. Den første jobben deltageren får vil ikke nødvendigvis samsvare med deltakerens utdanning, arbeidserfaring eller ønsker. I mange tilfeller kan sluttmålet være et delmål på veien mot et langsiktig mål.

Dersom deltageren arbeidet som lærer i hjemlandet, kan sluttmålet for eksempel være arbeid som assistent på en skole, mens det langsiktige målet kan være å få godkjent lærerutdanningen og arbeide som lærer. Det samme kan gjelde for helsepersonell og andre yrkesgrupper der det stilles krav om godkjent utdanning, lisens, autorisasjon eller lignende. Dersom det ikke finnes en relevant sektor eller arbeidsplass i nærheten, må kommunen sette et sluttmål basert på det som faktisk er realistisk å oppnå i kommunen. En viktig forutsetning for at deltakerne kan oppnå sluttmålet sitt, er at innholdet i introduksjonsprogrammet underbygger målet. De som har sluttmål om arbeid, skal ha arbeidsrettede tiltak i programmet. Dette er et minstekrav til alle introduksjonsprogram, inkludert introduksjonsprogram på deltid. For eksempel kan helsepersonell ha arbeidspraksis som medhjelper i helsesektoren. Søknad om autorisasjon og norskopplæring kan da skje parallelt. Arbeid og norskopplæring kan kombineres, både underveis i introduksjonsprogrammet og etter avsluttet program. Mange vil få bedre utbytte av opplæringen hvis språket også praktiseres på en arbeidsplass

Unntak fra kravet om fulltidsprogram

Etter integreringsloven § 37 c åpnes det for deltakelse på deltid. Det er kun dersom kommunen har kapasitetsutfordringer at deltaker kan delta i introduksjonsprogram på deltid, jf integreringsforskriften § 43i.

Nærmere regler for introduksjonsstønad ved deltidsprogram er regulert i integreringsforskriften § 43-b. Dersom det ved introduksjonsprogram på deltid utbetales introduksjonsstønad tilsvarende deltakelse på fulltid, og deltakeren har lønnet arbeid utenfor programmet, reduseres stønaden i samsvar med integreringsloven § 23 annet ledd. Stønaden skal likevel minst tilsvare antall timer i introduksjonsprogrammet.

Integreringsplan og integreringskontrakt

Etter § 37 c skal det utarbeides en forenklet integreringsplan. Planen skal som etter integreringslovens vanlige regler utarbeides samtidig som det treffes vedtak om introduksjonsprogram. Den forenklede planen skal utarbeides sammen med deltakeren og utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging og en vurdering av hvilke elementer deltakeren kan nyttiggjøre seg. Integreringsplanen skal minst inneholde sluttmålet for programmet, varighet, elementene i programmet og klagemuligheter. Dersom det er uenighet i utformingen av integreringsplanen mellom kommunen og deltakeren avgjør kommunen innholdet.

Integreringslovens bestemmelse i § 16 om integreringskontrakt gjelder ikke for denne gruppen.

Norskopplæring

Innledning

Fordrevne fra Ukraina har etter integreringsloven § 37 d rett til opplæring i norsk etter lovens kapittel 6 med flere tilpasninger. De har hverken rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap.

Det er behov for et mer fleksibelt språktilbud for denne gruppen. Se omtalen av § 37 c om introduksjonsprogram for mulighetene for å også ha et språktilbud på et annet språk enn norsk som en del av programmet.

Eksempel:

En 60 år gammel mann med midlertidig kollektiv beskyttelse som deltar i opplæring i norsk hører fra en annen deltaker at kommunen også tilbyr opplæring i samfunnskunnskap. Han kontakter kommunen og ber om å få opplæring i samfunnskunnskap. Personer med midlertid kollektiv beskyttelse har ikke rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap. Kommunen kan likevel velge å tilby opplæring dersom de ønsker det.

Kommunens ansvar

Etter at person med midlertidig kollektiv beskyttelse er bosatt, må kommunen avklare om den enkelte ønsker å benytte seg av denne rettigheten. Det legges til grunn at kommunene aktivt vil informere gruppen om mulighetene til opplæring.

Reglene i § 30 om kommunens ansvar for opplæring i norsk gjelder. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen fatte vedtak og starte opplæringen. Dersom deltakeren flytter fra bosettingskommunen, vil deltakeren beholde retten til opplæring i norsk (se avklaring fra AID under).

Kommunen skal sørge for opplæringen, som skal følge læreplanen i norsk etter integreringsloven. Læreplanen er ikke til hinder for at undervisningen skjer på digitale plattformer, eller i ulike kombinasjoner av tradisjonell undervisning i klasserom og digitalt. Videre er det full anledning for kommunene med interkommunalt samarbeid, eller å sette ut de pålagte tjenestene til godkjente private tilbydere. Ansvaret for opplæringen og ulike forvaltningsmessige forhold som innvilgelse opplæring osv. forblir hos bosettingskommunen.

Det er fastsatt i § 37 d at kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak om opplæring i norsk, utarbeide en norskplan. Denne planen skal inneholde deltakerens norskmål, omfanget av opplæring og informasjon om klagemuligheter.

Etter integreringsforskriften § 43 c er det gjort unntak for kompetansekravet for lærere i integreringsforskriften § 67 første ledd. Dersom det ikke finnes søkere som oppfyller disse kompetansekravene, kan andre tilsettes midlertidig dersom det er nødvendig for at kommunene skal kunne gi tilbud om opplæring i norsk. For øvrig gjelder integreringsforskriften § 68 om midlertidig tilsetting og tilsetting på vilkår.

Fylkeskommunen skal sørge for opplæring i norsk til personer som omfattes av målgruppen og som går i videregående opplæring etter opplæringsloven på fulltid.

Personkrets

§ 37 d fastsetter at § 26 om målgruppen for opplæring i norsk gjelder også for denne gruppen. Dette innebærer at målgruppen for opplæring i norsk er personer mellom 18 og 67 år, og at alderen da oppholdstillatelsen ble innvilget er avgjørende for om personen omfattes retten. Retten opphører ved fylt 67 år.

Retten til opplæring inntrer først ved bosetting i en kommune etter avtale mellom kommunen og integreringsmyndighetene.

Det åpnes også opp for at kommunen kan tilby opplæring i norsk til andre enn de som har rett til opplæring, i praksis de som er over 67 år eller er bosatt i kommunen uten avtale. Dette er imidlertid ikke en lovpålagt oppgave og kommunen mottar ikke tilskudd.

Varighet av retten til opplæring i norsk, minimumsnivå og prøver

Retten til opplæring i norsk varer i ett år fra oppstartstidspunktet. Det er ikke fastsatt i de midlertidige reglene en frist for å ta ut denne retten. Fristen for gjennomføring av opplæringen begynner å løpe på tidspunktet for vedtak om opplæring, eller datoen vedtaket gjelder fra.

De midlertidige reglene er videreført og oppheves 1. juli 2024. Dersom de ikke blir forlenget, vil det bli fastsatt overgangsregler for hva som vil gjelde etter opphevelsen.

For øvrig gjelder § 32 om varighet og omfang av opplæringen. Dette innebærer at godkjent permisjon kommer i tillegg og fristen på et år forlenges tilsvarende permisjonstiden.

Deltakerne i opplæringen bør oppnå et minimumsnivå i norsk og kommunen bør ta utgangspunkt i minimumsnivået i vurderingen av opplæringen for den enkelte. Integreringsforskriften kapittel 6 regulerer veiledende minimumsnivå for ulike grupper deltakere. Minimumsnivået avgjør i stor grad omfanget av opplæringen for de øvrige deltaker i opplæring, ettersom kommunen og fylkeskommunen etter integreringsloven § 31 skal sørge for opplæring slik at deltakeren oppnår dette minimumsnivået.

Denne gruppen er ikke omfattet av plikten til å avlegge prøver slik § 37 fastsetter, kommunen skal likevel sørge for at deltakerne får mulighet til å avlegge gratis avsluttende prøve i norsk dersom deltakeren ønsker det.

Det legges til grunn at dersom oppholdet for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse blir langvarig, vil departementet vurdere om det blir behov for å forlenge retten til opplæring og inkludere samfunnskunnskap.

Eksempel:

En kvinne som har nådd minimumsnivået i norsk ønsker å avlegge prøve for å ha dokumentasjon på norskkunnskapene sine. Hun har hørt fra andre deltakere at det er vanskelig med prøven og hun er redd for at hun ikke klarer det. Hun lurer på om hun kun har et forsøk, eller om hun kan prøve flere ganger. Kommunen skal tilby henne en gratis prøve. Hun vil ha mulighet til å avlegge prøven flere ganger, men da må hun selv dekke utgiftene til prøven.

Utvidet opplæring i norsk

Ordningen med utvidet norskopplæring er regulert i integreringsforskriften § 43g.

Stortinget har vedtatt å øke bevilgningen til tilskudd til opplæring i norsk for personer med kollektiv beskyttelse.

Bevilgningen skal legge til rette for at kommuner som har kapasitet, kan gi opplæring i norsk utover ett år til personer i målgruppen som har behov for det for å nå et minimumsnivå i norsk, jf. integreringsforskriften §§ 27 og 28.

Formålet med utvidelsen er å legge til rette for at deltakerne får et godt nok norsknivå til å delta i arbeidslivet, eller fases inn i arbeidslivet ved å lære norsk og jobbe samtidig, eller gå over til videre utdanning.

Tiltaket innebærer at opplæringen kan utvides med seks måneder for personer med utdanning på videregående nivå eller høyere, slik at de til sammen kan få inntil 18 måneder norskopplæring med tillegg av godkjent permisjon. Personer i målgruppen som ikke har utdanning på videregående nivå, kan få utvidet norskopplæringen med seks måneder av gangen, slik at de til sammen kan få inntil tre år norskopplæring med tillegg av godkjent permisjon.

Utvidet opplæring skal gis i tilknytning til opplæringen etter integreringsloven § 37 d. Kommunen kan likevel gi utvidet opplæring til deltakere som per 1. juli 2023 ikke lenger har rett til opplæring etter integreringsloven § 37d.

Norskopplæring som en del av introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogram og opplæring i norsk er to forskjellige ordninger både etter det ordinære regelverket og etter reglene i midlertidig kapittel 6A. Etter det midlertidige regelverket skal introduksjonsprogrammet inneholde et «språktilbud». Dette kan være opplæring i norsk etter § 37 d eller det kan være et annet tilbud. Retten til opplæring i norsk gjelder i et år fra oppstartsdatoen, uavhengig av om opplæringen inngår introduksjonsprogram etter ikke. Det innebærer at personer som har hatt opplæring som en del av programmet, fortsatt har rett til opplæringen etter avsluttet eller avbrutt program, eksempelvis ved overgang til arbeid.

Reglene for norskopplæring etter midlertidig kapittel 6A inneholder ikke en rett til å fortsette med opplæring på et senere tidspunkt dersom en avbryter opplæringen, slik en kan med introduksjonsprogrammet etter de midlertidige reglene. Dersom en deltaker i påbegynt oppæring i norsk avbryter denne, opphører også kommunenes plikt til å tilby opplæring, se integreringsloven § 3 som også gjelder opplæring etter midlertidig kapittel 6A.

Regler ved frivillig tilbakevending til Ukraina

Det er ikke hjemmel i integreringsforskriften som åpner for permisjon for å reise tilbake til hjemlandet på ferie eller av andre årsaker, men unntak av kort velferdspermisjon av maksimalt ti dagers varighet. I slike tilfeller gjelder ikke kommunens plikter lenger og integreringstilskuddet faller bort.

Forskriftsbestemmelser

Integreringsloven § 37e gir departementet anledning til å tilpasse integreringstiltak til personer som er innvilget kollektiv beskyttelse dersom det er nødvendig. Det er også gitt anledning til å gi forskrift etter § 37 c siste ledd. Se Prop. 107 L punkt 7.5.6 for nærmere omtale av forskriftshjemmelen.

Ved ikrafttredelsen av kapittel 6A ble ikke denne muligheten for å gi nærmere regler ved forskrift benyttet. Forskrift om endringer i integreringsforskriften ble fastsatt 27. juni 2022 og nytt kapittel 8A i integreringsforskriften trådte i kraft umiddelbart. Disse bestemmelsene i er løpende omtalt i veilederen.

I forskrift til integreringsloven § 43 a Utdanning på videregående nivå reguleres at med utdanning på videregående nivå etter integreringsloven § 37 c menes en utdanning som oppfyller utdanningskravet på listen om Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning (GSU-listen). Personer med fullført videregående opplæring fra Ukraina anses for å ha utdanning på videregående nivå, selv om de ikke oppfyller kravet om høyere utdanning i tillegg.

I forskrift til integreringsloven § 43 b Introduksjonsstønad ved deltidsprogram reguleres at dersom det ved introduksjonsprogram på deltid utbetales introduksjonsstønad tilsvarende deltakelse, jf. integreringsloven § 37 c fjerde ledd femte punktum, og deltakeren har lønnet arbeid utenfor programmet, reduseres stønaden i samsvar med integreringsloven § 23 annet ledd. Stønaden skal likevel minst tilsvare antall timer i introduksjonsprogrammet.

I forskrift til integreringsloven § 43 c Unntak fra kompetansekrav for lærere reguleres at dersom det ikke finnes søkere som oppfyller kravene i § 67 første ledd, kan andre tilsettes midlertidig dersom det er nødvendig for at kommunen skal kunne gi tilbud om opplæring i norsk etter integreringsloven § 37 d. For øvrig gjelder første til tredje ledd i § 68.

I forskrift til integreringsloven § 43d. Varighet av introduksjonsprogram for deltagere med fullført videregående opplæring som ikke har ett års høyere utdanning i tillegg reguleres at deltagere som har fullført videregående opplæring fra Ukraina, og som ikke har ett års høyere utdanning i tillegg, kan delta i introduksjonsprogram i inntil ett år, dersom de har sluttmål om overgang til høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning. Programmet kan ikke forlenges.

I forskrift til integreringsloven § 43e. Høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning som innhold introduksjonsprogrammet reguleres at høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet eller mindre, forberedende kurs og språkkurs for å fylle kravet til generell studiekompetanse og kompletterende utdanning, kan utgjøre hele eller deler av innholdet i et introduksjonsprogram etter § 37c.

I forskrift til integreringsloven § 43f. Språktilbud i introduksjonsprogrammet reguleres at språktilbudet i introduksjonsprogrammet kan være norskopplæring etter § 37d, eller et annet norsk eller engelsk språktilbud.

I forskrift til integreringsloven § 43g. Utvidet norskopplæring reguleres kommunens og fylkeskommunens adgang til å gi utvidet norskopplæring til deltagere som omfattes av integreringsloven § 37d og har behov for utvidet opplæring for å oppnå et minimumsnivå i norsk, jf. § 27 og § 28. Utvidet opplæring etter første punktum skal gis i tilknytning til opplæringen etter integreringsloven § 37d. Kommunen og fylkeskommunen kan likevel gi utvidet opplæring til deltagere som per 1. juli 2023 ikke lenger har rett til opplæring. Utvidet opplæring kan gis i inntil seks måneder til deltagere som har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før. Utvidet opplæring kan gis i seks måneder av gangen i inntil to år til deltagere som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før.

I forskrift til integreringsloven § 43h. Omfang av arbeidsrettede elementer i introduksjonsprogram etter integreringsloven § 37c reguleres at etter tre måneder i et introduksjonsprogram med sluttmål om arbeid etter integreringsloven § 37c andre ledd, skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig minst utgjøre 15 timer i uken av programtiden. Ved deltidsprogram, jf. § 43i, på inntil 60 prosent av fulltid, kan kommunen sette ned kravet til gjennomsnittlig minst 10 timer i uken. Minstekravet til arbeidsrettede elementer oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, korte yrkes- eller bransjekurs, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller andre lignende tiltak. Kravet gjelder også ved forlengelse av programmet.

I forskrift til integreringsloven § 43i.Introduksjonsprogram på deltid reguleres at introduksjonsprogram etter integreringsloven § 37c bare kan foregå på deltid dersom kommunen på grunn av kapasitetsutfordringer ikke kan tilby program på fulltid.

Rettighetsspeil - integreringslovens vanlige regler og reglene etter midlertidig kapittel 6A

Nedenfor er en skjematisk oversikt over forskjellene i rettigheter og/eller plikter som en person som får innvilget beskyttelse på individuelt grunnlag etter utlendingsloven § 28 eller opphold etter utlendingsloven § 38 og de som får innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34.

Tabell 1

Beskyttelse etter utlendingslovens § 28 eller opphold etter utlendingsloven § 38	Midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34
Plikt til å delta i opplæring i mottak	Ikke plikt til å delta i opplæring på mottak
Kompetansekartlegging før bosetting	Rett til kompetansekartlegging etter bosetting
Rett og plikt til karriereveiledning	Frivillig karriereveiledning
Rett og plikt til opplæring i norsk	Rett til opplæring i norsk
Ikke rett til språktilbud i introduksjonsprogram ut over opplæring i norsk	Rett til språktilbud i introduksjonsprogram
Rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap	Hverken rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap
Retten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap oppstår ved vedtak om opphold	Retten til opplæring i norsk oppstår ved bosetting i en kommune etter avtale
Retten varer i inntil 18 måneder/tre år	Retten varer i ett år
Frist for opplæring i norsk løper fra vedtak om opphold	Fristen for opplæring i norsk løper fra tidspunktet for vedtak om opplæring, eller datoen vedtaket gjelder fra
Norskplan	Norskplan - enklere
Rett og plikt til introduksjonsprogram	Rett til introduksjonsprogram
Mister rett til introduksjonsprogram ved avvist/avbrutt	Beholder rett til introduksjonsprogram dersom årsaken til avvist/avbrutt program er i arbeid i Norge
Introduksjonsprogram må være fulltid/heltid	Introduksjonsprogram kan være deltid
Krav til utarbeidelse av integreringsplan	Krav til utarbeidelse av en enklere integreringsplan
Krav til utarbeidelse av integreringskontrakt	Ikke krav om utarbeidelse av integreringskontrakt

Spørsmål om regelverket?

Privatpersoner som har spørsmål om egne rettigheter etter integreringsloven kapittel 6A kan ta kontakt med kommunen de er bosatt i.

Kommuner som har spørsmål om regelverket, kan kontakte statsforvalteren i eget fylke. Se kontaktinformasjonen til statsforvalterne.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har gitt statsforvalterne et eget oppdrag om å veilede kommunene om regelverket for å sikre god juridisk forståelse og etterlevelse av regelverket. Statsforvalterne skal prioritere kommuner som ikke har bosatt de siste årene for ekstra veiledning.