Vedtak og klager

Slik fatter kommunen vedtak

Vedtak som gjelder enkeltpersoner kalles som regel enkeltvedtak, og forvaltningsloven sier noe om hvordan enkeltvedtak skal fattes. De vanligste enkeltvedtakene etter introduksjonsloven finner du i § 21. Rundskriv til introduksjonsloven inneholder også mye informasjon om enkeltvedtakene.

Når kommunen skal fatte enkeltvedtak er det viktig at:

• kommunen sørger for at saken er så godt opplyst som mulig
• kommunen i de sakene det er påkrevd har gitt forhåndsvarsel til den vedtaket retter seg mot, slik at vedkommende får mulighet til å uttale seg og sikre at alle relevante opplysninger kommer frem. Det gjelder for eksempel stans av introduksjonsprogrammet eller trekk i introduksjonsstønaden 
• den det gjelder har rett til å se sakens dokumenter i løpet av prosessen. Kommunen skal som hovedregel fatte et skriftlig vedtak. Unntak fra det kan være vedtak om permisjon for arbeid, hvor det i første omgang kan gis et muntlig vedtak, men dette må også skriftliggjøres i etterkant
• vedtaket er så klart og utvetydig som mulig, slik at man unngår tolkningsproblemer i etterkant
• kommunen som hovedregel begrunner vedtaket, spesielt ved avslag, klagesaker eller andre vedtak der vedkommende kan ha grunn til å være misfornøyd med vedtaket. Begrunnelsen skal vise hvordan kommunen har tolket regelverket, og hvilke fakta som har blitt lagt til grunn.
• vedtaket arkiveres for ettertiden, i tråd med god forvaltningsskikk.

Vedtak kan påklages

Dersom man vil klage på et vedtak, sender vedkommende klagen til kommunen. Kommunen skal da behandle saken på nytt, og dersom kommunen ikke er enig med klageren, sender kommunen klagen videre til fylkesmannen.

Hvis fylkesmannen mener at kommunens vedtak ikke bør endres, vil vedtaket stå som det er.

Skulle fylkesmannen derimot komme til at vedtaket bør endres, kan fylkesmannen oppheve kommunens vedtak og sende det tilbake for ny behandling i kommunen, eller treffe et nytt vedtak. Fylkesmannen kan også avgjøre at vedtaket er ugyldig dersom forvaltningsloven har blitt brutt. Konsekvensen blir da at kommunen må behandle saken på nytt og fatte et nytt vedtak.

Les mer om Fylkesmannens prøvingsrett.

Hvis Fylkesmannen opprettholder kommunens vedtakt kan klageren også klage på vedtaket til domstolene.

Dersom kommunen ser at vedtaket de har fattet er ugyldig, kan de omgjøre det på eget initiativ (se forvaltningsloven § 35).

Hva gjelder klagene?

I perioden 2012–2017 mottok fylkesmennene 679 klager på introduksjonslovens område. Drøye 90 prosent av sakene gjaldt introduksjonsprogram, og resten av sakene gjaldt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Sentrale temaer som går igjen i klagene er: 

• grunnleggende kvalifisering
• forlengelse av introduksjonsprogram
• stans av introduksjonsprogram

Antall klager i 2017 har økt sammenlignet med de foregående år. Det er vanskelig å si om økningen er tilfeldig, et resultat av målrettet arbeid eller om det foreligger noen annen grunn for økningen.