Slik fatter kommunen vedtak

Vedtak som gjelder enkeltpersoner kalles som regel enkeltvedtak, og forvaltningsloven sier noe om hvordan enkeltvedtak skal fattes. De vanligste enkeltvedtakene etter introduksjonsloven finner du i § 21. Rundskriv til introduksjonsloven inneholder også mye informasjon om enkeltvedtakene.

Når kommunen skal fatte enkeltvedtak er det viktig at:

  • kommunen sørger for at saken er så godt opplyst som mulig
  • kommunen i de sakene det er påkrevd har gitt forhåndsvarsel til den vedtaket retter seg mot, slik at vedkommende får mulighet til å uttale seg og sikre at alle relevante opplysninger kommer frem. Det gjelder for eksempel stans av introduksjonsprogrammet eller trekk i introduksjonsstønaden 
  • den det gjelder har rett til å se sakens dokumenter i løpet av prosessen. Kommunen skal som hovedregel fatte et skriftlig vedtak. Unntak fra det kan være vedtak om permisjon for arbeid, hvor det i første omgang kan gis et muntlig vedtak, men dette må også skriftliggjøres i etterkant
  • vedtaket er så klart og utvetydig som mulig, slik at man unngår tolkningsproblemer i etterkant
  • kommunen som hovedregel begrunner vedtaket, spesielt ved avslag, klagesaker eller andre vedtak der vedkommende kan ha grunn til å være misfornøyd med vedtaket. Begrunnelsen skal vise hvordan kommunen har tolket regelverket, og hvilke fakta som har blitt lagt til grunn.
  • vedtaket arkiveres for ettertiden, i tråd med god forvaltningsskikk.

Vedtak kan påklages

Dersom man vil klage på et vedtak, sender vedkommende klagen til kommunen. Kommunen skal da behandle saken på nytt, og dersom kommunen ikke er enig med klageren, sender kommunen klagen videre til fylkesmannen.

Hvis fylkesmannen mener at kommunens vedtak ikke bør endres, vil vedtaket stå som det er.

Skulle fylkesmannen derimot komme til at vedtaket bør endres, kan fylkesmannen oppheve kommunens vedtak og sende det tilbake for ny behandling i kommunen, eller treffe et nytt vedtak. Fylkesmannen kan også avgjøre at vedtaket er ugyldig dersom forvaltningsloven har blitt brutt. Konsekvensen blir da at kommunen må behandle saken på nytt og fatte et nytt vedtak.

Les mer om Fylkesmannens prøvingsrett.

Hvis Fylkesmannen opprettholder kommunens vedtakt kan klageren også klage på vedtaket til domstolene.

Dersom kommunen ser at vedtaket de har fattet er ugyldig, kan de omgjøre det på eget initiativ (se forvaltningsloven § 35).

Hva gjelder klagene?

I perioden 20122017 mottok fylkesmennene 679 klager på introduksjonslovens område. Drøye 90 prosent av sakene gjaldt introduksjonsprogram, og resten av sakene gjaldt opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Sentrale temaer som går igjen i klagene er: 

Antall klager i 2017 har økt sammenlignet med de foregående år. Det er vanskelig å si om økningen er tilfeldig, et resultat av målrettet arbeid eller om det foreligger noen annen grunn for økningen.

tabell: Antall klager etter år
ÅrAntall klager
2012 76
2013 77
2014 102
2015 98
2016 122
2017 204
2012–2017 679
tabell: Antall Klager etter utfall og år
Utfall2012201320142015201620172012–2017
Medhold/omgjort 5 9 10 5 7 18 54
Ikke medhold 61 57 81 76 91 159 525
Opphevet 5 9 8 12 22 18 74
Avvist 5 2 3 5 2 9 26
tabell: Antall klager etter innhold og år
Innhold2012201320142015201620172012–2017
Deltakelse i introduksjonsprogram 15 12 21 14 22 43 127
Forlengelse av program/varighet 25 27 30 39 34 56 211
Stans av program 16 25 29 30 32 54 186
Innhold i program 4 3 1 0 9 5 22
Introduksjonsstønad 7 4 4 3 1 7 26
Permisjon 3 3 6 7 6 4 29
Annet 6 3 11 5 18 21 64