Familier og enslige voksne på asylmottak

Fra ankomst til bosetting

Etter at flyktningen har registrert seg hos politiet, skal søknad om beskyttelse behandles av Utlendingsdirektoratet. I påvente av svar på søknaden om oppholdstillatelse, kan flyktningen oppholde seg på et asylmottak eller en akuttinnkvartering. I noen tilfeller bor flyktningene også på flere ulike mottak før de får innvilget en oppholdstillatelse.   

På denne siden beskrives den ordinære prosessen for barnefamilier og enslige voksne i ordinære asylmottak.  Det finnes flere ulike typer asylmottak, og her kan det være noen forskjeller fra de som bor i ordinære mottak: 

Mottak for enslige mindreårige 

Enslige mindreårige er en gruppe hvor både IMDi og Bufetat har bosettingsansvar, og mange bor i UDI sine særskilte mottak for enslige mindreårige, eller i Bufetat sine omsorgssenter. Les mer om Bosetting av enslige mindreårige flyktninger.  

Integreringsmottak 

Steinkjer kommune har integreringsmottak. Beboere ved integreringsmottak kan bosettes i alle kommuner som er anmodet om bosetting av IMDi, men tilbudet på asylmottaket er utvidet når det gjelder kvalifisering tidlig etter ankomst til Norge. Se mer om integreringsmottak. 

Om bosetting av flyktninger med særskilte behov 

Til enhver tid oppholder det seg personer i mottakssystemet som har behov for oppfølging knyttet til helse, funksjonsnivå eller atferd. Noen bor i ordinære mottak eller er overføringsflyktninger, mens andre oppholder seg i UDIs tilrettelagte botilbud. Les mer om bosetting av flyktninger med særskilte behov

Alternativ mottaksplassering (AMOT) 

I enkelte tilfeller kan flyktningen få innvilgelse til å bo privat i stedet for på et asylmottak. Dette kalles alternativ mottaksplass (AMOT), og driftes av UDI. 

Les mer om vilkår for alternativ mottaksplass - UDI 

Kartleggingsopplysninger fra asylmottak/akuttinnkvartering  

Når flyktningen har fått innvilget en oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp, vil det sammen med mottaksansatte bli gjennomført en bosettingsforberedende samtale. I samtalen vil blant annet familie og nettverk, tilretteleggingsbehov og annen informasjon som er relevant for bosettingen bli registrert. Informasjonen registreres i IMDinett.   

Flyktninger som får innvilget oppholdstillatelse, må bli boende på mottaket i perioden frem til bosetting. Dersom flyktningen flytter ut fra asylmottaket i løpet av denne perioden, vil bosettingssaken avsluttes og vedkommende blir registrert som selvetablert i en kommune. Konsekvensen av dette er at flyktningen mister tilbudet om bosetting med offentlig hjelp.  Flyktninger som takker nei til bosetting med offentlig hjelp mister også retten til introduksjonsprogram, introduksjonsstønad samt andre økonomiske ytelser. 

Forespørsel om bosetting  

Informasjonen fra den bosettingsforberedende samtalen blir brukt i IMDis arbeid med å finne en egnet bosettingskommune til flyktningen. Denne informasjonen vil også være tilgjengelig for kommunene ved forespørsel om bosetting.   

IMDi bosetter flyktninger i målgruppen fortløpende etter hvert som de får innvilget oppholdstillatelse fra UDI, uavhengig av familiesammensetning, tilretteleggingsbehov, nasjonalitet eller bakgrunn. Kommunene som bosetter flyktninger, kan derfor regne med å bli forespurt om å bosette ulike personer med ulike behov. IMDi bosetter i utgangspunktet familier først etter at hele familien har fått innvilget oppholdstillatelse.  

Når kommunen har akseptert en forespørsel om bosetting, fattes det et vedtak om bosettingskommune som sendes til både flyktningen og kommunen. Forventet bosettingsdato gjøres kjent for flyktningen, men det er allikevel opp til den enkelte kommune å vurdere hvilken dato bosettingen faktisk skal gjennomføres.  

Tilbud om bosettingskommune kan ikke påklages 

IMDi gir kun ett tilbud om bosettingskommune. Vedtaket om bosettingskommune kan ikke påklages jfr. integreringsloven § 46, men man står fritt til å avslå tilbudet og bosette seg hvor man ønsker i landet på eget initiativ. Takker man nei til bosetting med offentlig hjelp mister man retten til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad, og må klare seg på egenhånd uten økonomisk støtte fra det offentlige.