Praktiske forhold rundt bosetting av flyktninger

Om anmodningen 

Anmodning om bosetting

Alternativ mottaksplass (AMOT) 

Hva er forskjell på alternativ mottaksplass og bosetting gjennom avtale mellom kommunen og IMDi

Alternativ mottaksplass (AMOT) er en ordning for asylsøkere og andre personer som har rett til å bo i asylmottak. Ordningen innebærer at en kommune påtar seg ansvaret for å gi et botilbud til, og følge opp, personen. Det er frivillig for kommunen å ta imot en person på alternativ mottaksplass.  

Les mer om dette på Alternativ mottaksplass - UDI. 

UDI kan kontaktes på amot@udi.no.

I februar 2024 ble den midlertidige ordningen med alternativ mottaksplass (MAMOT) for fordrevne fra Ukraina opphevet. Dette betyr at det ikke lenger utbetales økonomisk støtte for ukrainere som velger å oppholde seg privat i en bosettingskommune i påvente av bosetting i stedet for i asylmottak.  

Hvordan foregår bosetting av personer som har fått innvilget AMOT i en kommune? 

Personer som har fått innvilget AMOT, og som er i målgruppen for bosetting med offentlig hjelp, kan bli bosatt i en kommune etter at personene har fått innvilget opphold.
Henvendelsen om bosetting vil ofte gå til kommunen der personen allerede oppholder seg, hvis det ikke er spesielle omstendigheter som tilsier noe annet. Etter bosetting vil personen ha rett og plikt til introduksjonsprogram, og utløse integreringstilskudd fra IMDi til kommunen.

Dersom kommunen aksepterer forespørselen om bosetting, blir personen søkt ut og det er inngått avtale om bosetting mellom IMDi og kommunen. Kommunen må selv registrere bosettingsdatoen (dagens dato eller tidligere) i IMDinett Personen vil da bli inkludert i oversikten over antall bosatte flyktninger i kommunen.

• Veiledning for hvordan registrere bosettingsuke

Privatboende

Hvordan kan jeg hjelpe en person som bor privat, og som ønsker å søke IMDi om bosetting med offentlig hjelp?

Privatboende er tidligere mottaksbeboere som har valgt å flytte fra mottak før UDI har fattet vedtak om oppholdstillatelse  eller personer som aldri har bodd i mottak. 

Privatboende som ønsker å bli bosatt med offentlig hjelp av IMDi, må selv sende inn søknad.  For mer informasjon om privatboende, og søknadsskjema, se vår informasjonsside om privatboende.                                                    

Enslige mindreårige flyktninger 

Hvordan skal kommunen forholde seg til enslige mindreårige som befinner seg i kommunen?

I likhet med voksne og familier, må også barn registrere seg hos politiet og søke om oppholdstillatelse hos UDI. Være i Norge (UDI). 

På siden om enslige mindreårige flyktninger kan man finne informasjon om bosetting av enslige mindreårige. Denne informasjonen er også relevant for kommuner hvor enslige mindreårige oppholder seg privat i påvente av oppholdstillatelse, eller ikke er blitt bosatt med offentlig hjelp. 

Også privatboende enslige mindreårige må søke om å bli bosatt med offentlig hjelp. 

Flere kommuner har stilt spørsmål om, og i hvilken grad, de har ansvar for enslige mindreårige og flyktninger mellom 0 og 18 år som oppholder seg privat i påvente av bosetting med offentlig hjelp. Bufdir har på bakgrunn av dette sendt ut et brev til alle landets kommuner for å avklare ansvarsforholdene. Denne informasjonen gjelder for alle asylsøkere og flyktninger uavhengig av landbakgrunn.  

Kommunen skal bosette enslige mindreårige som kommer sammen med følgeperson, eller som har fylt 18 år. Hva må kommunen være kjent med?  

På siden om enslige mindreårige flyktninger ligger det praktisk informasjon om bosetting av enslige mindreårige med og uten følgeperson, samt de som har fått status som enslige mindreårige, men som ikke blir bosatt før etter at de har fylt 18 år.  

Boliger

Vår kommune trenger flere boliger hvor vi kan bosette flyktninger. Hvor kan vi få bistand?

Husbanken har en nettside hvor kommunene og andre skal kunne finne relevant informasjon om boligframskaffelse til flyktninger.
Boliger til flyktninger på husbanken.no 

På siden er det informasjon om relevante økonomiske virkemidler som Husbanken forvalter, og lenker til nettsteder til hjelp for kommunenes arbeid med å framskaffe boliger til flyktninger.

Mange kommuner bruker ulike kanaler for å nå ut til sine innbyggere om at de ønsker flere boliger. Hjerterom – bolig til leie er en tjeneste fra finn.no som gjør det enklere for utleiere, kommuner og flyktninger å finne og hjelpe hverandre.

Huseierne har oversatt en rekke leiekontrakter til andre språk, deriblant ukrainsk. Oversatt leiekontrakt er til hjelp slik at begge parter vet hva de skriver under på. Huseierne presiserer at det er den norskspråklige leiekontrakten som skal underskrives av begge parter, ikke oversettelsen.

Leiekontrakt for Bolig - Fremmedspråklige oversettelser | Huseierne

Vi opplever at privatpersoner ønsker å stille boliger til disposisjon til flyktninger. Hva ønsker IMDi at vi skal gjøre?

Hvis kommunen vurderer at boligen kan brukes til bosetting av nyankomne flyktninger, skal boligen legges inn under Innmeldinger i IMDinett. Logg på (imdinett.no)

Dersom henvendelsen gjelder konkrete personer, skal kommunen ta kontakt med IMDi gjennom supportportal eller innmeldinger i IMDinett. Dette må gjøres for å vurdere om personen kan bosettes gjennom ordningen avtalt selvbosetting.

Hvordan bosette enslige, voksne flyktninger i bofelleskap?

En stor andel flyktninger som skal bosettes er enslige. Bofellesskap kan være aktuelt for enslige voksne som skal bosettes, i stedet for å finne en bolig til hver av disse.

Les mer om råd for kommuner som ønsker å etablere bofellesskap.

Flyktninger som reiser fra Norge

Dersom den fordrevne spør om hva dette betyr for dem så kan de henvises til nyinorge.no, her ligger informasjon på norsk, engelsk, russisk og ukrainsk.

En flyktning i kommunen ønsker å reise ut av Norge, hva må kommunen gjøre?

Det er viktig at kommunen etablerer en god dialog med bosatte fordrevne og åpner for spørsmål knyttet til det å reise fra Norge. Flyktninger har behov for informasjon om konsekvenser og rettigheter i forbindelse med det å reise ut av Norge, og kommunene har behov for en forutsigbarhet og avklaring på om hvorvidt de har tenkt å komme tilbake til Norge igjen. En god dialog med den det gjelder vil hjelpe kommunen med å ta vurderinger knyttet til tilskudd og bolig.

Det er UDI som har ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i Norge. Å reise ut av Norge kan få konsekvenser for oppholdstillatelsen, se informasjon om dette her: Jeg vil reise ut av NorgeFlyktningen bør gjøres kjent med at alle som oppholder seg i utlandet i lenger enn seks måneder, må melde flytting til Folkeregisteret på nettsiden Flytte fra Norge (skatteetaten.no)

Flyktningen bør også informeres om at det finnes mulighet for økonomisk støtte til tilbakevending som forvaltes av UDI. Se informasjon om ordningen her: Søk om tilbakevending (udi.no)

Eventuelle søknader om permisjon eller fravær i introduksjonsprogrammet er det kommunen som må vurdere.

Hva må kommunen gjøre dersom et barn blir etterlatt i Norge, mens foreldrene har reist ut av landet? 

Dersom flyktningen planlegger for at barn blir værende igjen alene i Norge, og bli boende hos slekt eller venner, så er det kommunen som må vurdere om barnet blir ivaretatt der hvor barnet oppholder seg, og hvilke tiltak som eventuelt trengs. Barn som etterlates i Norge etter bosetting, får i utgangspunktet ikke stauts som enslig mindreårige og utløser ikke tilskudd for enslige mindreårige.

Hva må kommunen gjøre dersom en bosatt flyktning har reist?

Dersom kommunen får kjennskap til at det er flyktning som er bosatt med offentlig hjelp som har flyttet fra Norge, må kommunen melde inn dette gjennom en endringsmelding eller i supportportalen for tilskudd: IMDi supportportal (imdinett.no), med måned for utvandring. 

Tilskuddet blir utbetalt til bosettingskommunen i tre påfølgende måneder (IMDis rundskriv for Integreringstilskot punkt 3.2.8 «Tilskot ved dødsfall, tilbakevending til opphavslandet eller reise ut av landet av andre grunnar»). 

IMDi har ikke anledning til å verifisere at personen har reist fra landet.

Offentlige myndigheter og virksomheter er pålagt å melde fra til Folkeregisteret når deres opplysninger ikke samsvarer med det som er registrert i Folkeregisteret, så send også melding om flyttingen til folkeregisteret her: Bruk tips-skjema på skatteetaten.no

Flyktninger som er bosatt i kommunen er en del av kommunens bosettingskvote og IMDi vil ikke fordele nye flyktninger for å «erstatte» de som har reist tilbake.

Dersom det er barn som blir værende igjen alene i Norge, er det kommunen som må vurdere om barnet blir ivaretatt der hvor barnet er og hvilke tiltak som eventuelt trengs. Barn som etterlates i Norge etter bosetting, får i utgangspunktet ikke stauts som enslig mindreårige og utløser heller ikke ekstratilskudd for enslige mindreårige.

Kommunen har inngått avtale om bosetting med IMDi, men nå har vi fått informasjon fra mottak om at flyktningen er reist fra Norge. Hva må kommunen gjøre?

IMDi ber kommunen melde dette inn gjennom vår supportportal for bosetting: IMD supportportal (imdinett.no).   

Det er utfordrende å verifisere at flyktningene har reist fra Norge, og IMDi har dessverre ikke muligheten for å sjekke dette. 

I de tilfellene hvor det er tvil, vil vi derfor vente med å avslutte bosettingssaken til anslått bosettingsuke er passert. Ettersom flyktningen ikke er blitt bosatt i kommunen, vil IMDi trekke bosettingssaken fra kommunen og i den grad det er mulig, fordele nye fordrevne/flyktninger til kommunen.

Hva skal vi gjøre hvis flyktningen kommer tilbake til kommunen?

Flyktninger som er bosatt i en kommune etter avtale med IMDi, er innbygger i kommunen. Hvis de kommer tilbake til Norge etter et opphold i hjemlandet, må de ta kontakt med bosettingskommunen for eventuell bistand.

Fordrevne fra Ukraina som kommer tilbake til Norge etter utenlandsopphold

Informasjon fra UDI til bruk i kommunens dialog med de fordrevne fra Ukraina 

UDI har publisert informasjon om bosatte personer med kollektiv beskyttelse som har returnert til Norge etter lengre tids utenlandsopphold og/eller opphold i hjemlandet. Formålet med denne siden er å avklare noen av de praktiske problemstillingene som kan oppstå., gi kommunene informasjon om hva den fordrevne kan forvente seg og fungere som et støtteverktøy i kommunenes dialog med personer som har kommet tilbake: Personer med kollektiv beskyttelse som returnerer til Norge - UDI. 

Personer med kollektiv beskyttelse kunne tidligere unntaksvis reise tilbake til landet de flyktet fra. Det medfører at alle med midlertidig kollektiv beskyttelse som nå returnerer til Norge etter lengre tids opphold i utlandet, må avklare status for oppholdstillatelsen sin. 

Hvordan sjekke hvilken oppholdstillatelse flyktningen har? 

For å sjekke status på oppholdstillatelsen må flyktningen selv ta kontakt med lokalt politi eller UDIs veiledningstjeneste.

Hva skal vi gjøre hvis flyktningen kommer tilbake til kommunen? 

Hva kommunen må gjøre vil være avhengig av hvilken status den enkelte flyktning har, basert på hvilken status de har hatt ovenfor kommunen tidligere:

1. Har vært bosatt med offentlig hjelp i en kommune, og har en gyldig oppholdstillatelse:
   Ansees som å være innbygger i tidligere bosettingskommune. Denne gruppen må ta kontakt med bosettingskommunen for videre bistand.

Når det gjelder integreringstilskudd så er hovedprinsippet at det blir utbetalt integreringstilskudd for den tiden personen reelt er bosatt, men ikke for mer enn totalt 5 år. Kommunen må melde inn dette gjennom en endringsmelding i IMDi Tilskudd, eller som melding i vår supportportal for tilskudd: IMDi supportportal (imdinett.no), med måned for innvandring.

2. Har vært bosatt med offentlig hjelp i en kommune etter avtale med IMDi, og har IKKE en gyldig oppholdstillatelse:

Hvis personen ønsker videre opphold i Norge må de til Nasjonalt ankomstsenter på Råde for å registrere seg på nytt som flyktning, eller søke om andre typer tillatelser dersom det er grunnlag for det. Eventuelt må de forlate Norge. De som registrerer seg på nytt som flyktning får status og rettigheter som asylsøker, og får tilbud om mottaksplass mens ny søknad om beskyttelse behandles.  

Hva skal vi gjøre hvis flyktningen som har returnert ikke har vært bosatt etter avtale med IMDi tidligere? 

1. Flyktninger som ikke har en gyldig tillatelse:
   Hvis personen ønsker videre opphold i Norge må de til Nasjonalt ankomstsenter på Råde for å registrere seg på nytt som flyktning eller søke om andre typer tillatelser dersom det er grunnlag for det. Eventuelt må de forlate Norge. De som registrerer seg på nytt som flyktning får status og rettigheter som asylsøker, og får tilbud om mottaksplass mens ny søknad om beskyttelse behandles. 

2. Flyktninger som har en gyldig tillatelse:
   Det gis kun ett tilbud om bosetting med offentlig hjelp, og ikke alle som returnerer vil derfor kunne ha mulighet for å bli bosatt. Dette avhenger av statusen til flyktningen da dro fra Norge. 

Om flyktningen ikke har vært bosattmed offentlig hjelp i en kommune, må kommunen ta kontakt med IMDi for å få sjekket status. Ta kontakt med IMDi ved å melde inn sak til supportportalen for bosetting: IMDi supportportalen (imdinett.no)

Ved ønske om mottaksplass må den personen selv henvende seg til UDI. UDI vil vurdere om personen kan tilbys plass i mottak Har søkt: Bo i eller flytte fra mottak - UDI

Lurer du på noe mer rundt bosetting, og hvordan de ulike gruppene bosettes, se her: Slik bosettes de forskjellige gruppene | IMDi

Hva må kommunen gjøre om det er flyktning som lurer på hvordan de kan få mottaksplass? 

Det er UDI som har ansvaret for asylmottakene. Les mer her om det å bo i, eller flytte til eller fra mottak: Bo i eller flytte fra mottak - UDI

Hva betyr det for kommunen om en flyktning takker nei til tilbud om mottaksplass i perioden hvor det er fremmet ny søknad om beskyttelse? 

Det å bo på mottak er frivillig. Det betyr at dersom flyktningen kan forsørge seg selv, så trenger de ikke oppholde seg på mottaket. Det samme gjelder hvis flyktningen har familie eller andre i Norge som er villige til å forsørge dem og gi dem et sted å bo. 

For å få pengestøtte fra UDI må man bo i mottak. Denne gruppen faller utenfor IMDis tilskuddsordninger.

Les mer her om det å bo i, eller flytte til eller fra mottak: Bo i eller flytte fra mottak - UDI

Hva skjer dersom en bosatt får beskjed om at oppholdstillatelsen tilbakekalles? 

Det er UDI som vurderer søknaden til alle som vil besøke eller bo i Norge, og kan bestemme at oppholdstillatelsen ikke skal gjelde lengre.  IMDi kan ikke uttale seg om dette. Les mer om dette på UDI sine nettsider: 

Jeg vil reise ut av Norge - UDI

Miste en tillatelse: Midlertidig oppholdstillatelse med flyktningstatus (beskyttelse/asyl) eller kollektiv beskyttelse - UDI

I perioden frem til endelig vedtak om tilbakekallelse er fattet, har flyktningen gyldig oppholdstillatelse og de samme rettigheter som tidligere. 

Spørsmål om retur- og tilbakevending  

Det er UDI som har ansvaret for returordningen, alle returrelatert spørsmål sendes til UDIs returenheten, e-post:

 varp@udi.no. Les mer om returordninger: Søk om tilbakevending - UDI

Elektronisk ID 

Elektronisk ID for flyktninger fra Ukraina, hvordan fungerer det?

Med elektronisk ID får flyktningene tilgang til tjenester fra stat og kommune på nett. Les mer om dette på Skatteetatens nettsider: . 

Dersom flyktningen er kunde i en norsk bank, kan det bestilles en BankID fra banken. 

Fordrevne fra Ukraina som har fått kollektiv beskyttelse i Norge kan i tillegg skaffe seg elektronisk ID på smarttelefonen. Denne heter «Buypass ID i mobil». Denne tjenesten må den fordrevne selv bestille og betale. Les mer om dette her: Tilgang til digitale tjenester fra det offentlige | Norge.no. På denne siden finnes oversatt informasjon og lenke til bestillingssiden for elektronisk ID for smarttelefon for fordrevne fra Ukraina.   

Helse, barnehage, skole og øvrige kommunale tjenester

Har bosatte barn som kommer som flyktninger rett til utdanning i Norge?

 

Hva må vi som kommune tenke på når det kommer til helsehjelp til flyktningene?

Det er kommunene som må ivareta helsetjenester til personer som bor i kommunen. Vi har samlet noen sentrale lenker som gir mer informasjon som er relevant for kommunene i sitt arbeid med helse og flyktninger.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet har laget en samleside med informasjon, hovedsakelig rettet mot helsetjenesten og kommuner som jobber med innvandrere, asylsøkere og flyktninger.

Her kan man blant annet finne veileder for Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.

Det er også utarbeidet en veileder for Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Mestring, samhørighet og håp), hvor asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente omtales særskilt. 

Helsedirektoratet har i tillegg en samleside for informasjon om helserelatert informasjon om Ukraina-krisen. Denne temasiden er hovedsakelig rettet mot kommuner, Statsforvaltere og andre offentlige aktører. Selv om samlesiden er knyttet til Ukraina-krisen, er mye av informasjonen også svært relevant for bosetting av andre flyktninger.  

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har laget en samleside for informasjon, nyheter og råd om flyktningers og asylsøkeres helse. Denne temasiden er rettet hovedsakelig mot helsetjenesten og kommunene.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

NKVTS har laget en samleside for råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina.

Webinar

• Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har gjennomført et webinar om helseutfordringer og helserettigheter for flyktninger fra Ukraina til norske kommuner. Opptak av webinaret ligger tilgjengelig på helsedirektoratet.no 
• På helsedirektoratet.no kan man også finne opptak av et webinar om Helse-, utdannings- og fritidstilbud til barn på flukt fra Ukraina.
  Webinaret har fokus på hva kommuner kan gjøre for å gi barn og familier et trygt opphold i Norge, og gjennomgår tema som psykososial oppfølging, helsetjenester og tilbud om vaksinasjon, samt regelverk knyttet til skole- og barnehagetilbudet. 
• Psykososial støtte for flyktninger - NKVTS 

Hvordan kan skoler og barnehager ta imot barn som er bosatt?

Utdanningsdirektoratet har laget en samleside om hvordan ta imot flyktninger, og hvordan ivareta dem i skole og barnehage.

Har barn som kommer som flyktninger rett til utdanning i Norge?

Alle barn i grunnskolealder i Norge har rett til grunnskoleopplæring, uavhengig av oppholdsstatus og bosted så lenge det er forventet at barna skal oppholde seg i Norge tre måneder eller mer. Denne retten skal oppfylles så snart som mulig og senest innen én måned.

Grunnskoleopplæring til barn og ungdom 6-16 år:

Når barnet har oppholdt seg i Norge i tre måneder har det også en plikt til å delta i grunnskoleopplæring. Det innebærer at foreldrene ikke kan velge om barna skal få opplæring.

Opplæring til ungdom og voksne 16-24 år

Ungdom som har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Det stilles ikke krav til norskkompetanse ved inntak til videregående opplæring.

Personer som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, har rett til å få videregående opplæring.

Søkeren må ha lovlig opphold i Norge.

Har voksne rett på grunnskoleopplæring eller videregående opplæring?

Voksne kan ha rett på grunnskoleopplæring eller videregående opplæring særskilt organisert for voksne.

De som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, kan også rett til videregående opplæring for voksne.

Deltakelse i formell kompetanse kan inngå i introduksjonsprogrammet.

Kilder:

• Regelverk for flyktninger og asylsøkere (udir.no) 
• Grunnskole for voksne (introduksjonsprogrammet.imdi.no)
• Videregående opplæring (introduksjonsprogrammet.imdi.no)
• Forberedende kurs/studier før høyere utdanning (introduksjonsprogrammet.imdi.no)

Hvordan har dette med menneskehandel, fare for utnytting og overgrep av sårbare grupper relevans i arbeidet med bosetting av flyktninger?

Forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er en viktig prioritering i arbeidet med bosetting av flyktninger.

Som følge av de høye ankomstene av flyktninger fra Ukraina innførte regjeringen ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Ordningen gjorde det mulig å bosette et stort antall flyktninger på kort tid, men flyktningene og norske myndigheter hadde svært få kontaktpunkt ved ankomst til Norge og før bosetting. Dette gir bosettingskommunene et større ansvar for å avdekke og hjelpe flyktninger som kan være utsatt for menneskehandel, eller annen utnyttelse og overgrep. 

På bakgrunn av dette sendte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Politidirektoratet (POD), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI) et brev der kommuner oppfordres til økt oppmerksomhet omkring faren for at flyktninger fra Ukraina utsettes for menneskehandel, eller annen utnytting og overgrep.